Strømsjokket: Hva ligger bak de høye prisene?

Rekordhøye strømpriser har preget overskriftene de siste månedene. Koronapandemiens retur via Omikron-varianten har ført til mye hjemmesitting i en periode hvor det har kostet mye mer å bruke elektronikk enn på årevis. I media diskuteres tiltak for å hjelpe forbrukerne, men i tåken av debatten er det lett å miste oversikten over hvorfor denne strømkrisen oppstod i det hele tatt.

En av de som har best oversikt på hva som ligger bak prisstigningen er Kristian Fossum. Han jobber i Fortum som porteføljeforvalter og kjøper strøm på vegne av strømselskapene. Kraften han handler er via såkalte futurekontrakter hvor strøm kjøpes til en fast pris for senere bruk. Dette gjøres gjennom en børs hvor han og andre forhandlere kan handle strøm i ett felles marked. Prisene styres via tilbud og etterspørsel, og selskapene følger derfor varsomt med på effekter som kan påvirke markedet.

Hvorfor blir strømmen så dyr?

– Den største grunnen er været, det er alfa-omega. Nå har det vært 25% manko på nedbør i 2021 i Sør-Norge gjennom hele året, det er ekstremt mye. Det har også vært lite vind, dårlig med fornybarproduksjonen, og høye priser på kull, gass og CO2 i Europa, forklarer han.

Fossum sier at strømmen som brukes i Norge hovedsakelig også produseres her. Han viser til at det total ble produsert 157 TWh strøm i fjor, hvorav 140 av dem ble brukt i Norge. Av dette kommer ca. 95% fra vannkraft gjennom vannmagasin eller uregulerte elvekraftproduksjon. Det produseres også en del vindkraft. Dette medfører en stor sårbarhet for det norske kraftmarkedet når været er sviktende.

– 2021 var et unikt år for været, og alle faktorer gikk mot høye kraftpriser. Stort sett tørt gjennom året, bortsett fra oktober. Det var lite vind og en varm sommer med betydelig fordamping. For Europa som er avhengig av vind og sol, ble det samme utfall, med vesentlig mindre fornybarproduksjon i forhold til normalen. Med så høye priser på gass, kull og CO2 førte det til ekstremt dyr eksport, slik at ingen vesentlig import kunne mottas, sier han.

Fossum viser til de stigende prisene på hele det europeiske kontinentet. Han forklarer at det vanligvis ville vært mulig å importere billigere strøm fra andre land for å gjøre opp for stive priser innenlands. – Europeiske kraftpriser prises ofte som en funksjon av gass, kull og CO2-priser. Disse har i løpet av 2021 steget himmelhøyt slik at det ikke har vært mulig å få hjelp fra våre naboer, sier han.

Vinteren 2022 virker å fortsette trenden med dyr kraft, men til tross for dette er Fossum klar på at prisene vil falle utover våren, i takt med snøsmeltingen. Han utelukker derimot ikke at vi kan se lignende prishopp i fremtiden.

– Ja, det kan det fort bli hvis vi opplever ett nytt tørt år med lav fornybarproduksjon og høye brenselspriser. Generelt sett er kraftbalansen, det vil si produsert kraft målt opp mot forbruk, ekstremt god i Norge, sier han.

Fossum mener det på sikt bør investeres mer i infrastruktur for å forbedre strømveksling mellom nord og sør. Han tror også utbyggingen av mer kraftproduksjon som vannkraftverk og mer samarbeid kan bistå i å lette på et fremtidig strømsjokk. – Det er et veldig stort overskudd i Nord-Sverige som vi kunne tatt større del av, gjennom større overføringer og bedre samarbeid med Svenska Kraftnett, sier han.

Før slike større endringer skjer, har det kommet klare krav fra befolkningen og politikere om å få på plass mer kortsiktige løsninger. I desember varslet Jonas Gahr Støre og regjeringen en tiltakspakke hvor staten tar 55% av regningen når strømprisen overstiger 70 øre per kWh. Dette ble senere oppjustert til 80% i januar. Til tross for tiltakene er flere i opposisjonen misfornøyd.

Sofie Marhaug representer Rødt på Stortinget, og sitter som andre nestleder i Energi- og Miljøkomiteen. Hun mener tiltakspakken i realiteten har gjort for lite for å hjelpe forbrukerne. – Det er snittet når prisen overstiger 70 øre i løpet av en måned. Det skjer jo oftest når folk bruker mye strøm, gjerne på morgenen eller ettermiddagen. Forbruket er faktisk mye høyere enn det snittet de beregner utfra, sier hun.

Rødt-politikeren viser til Olje- og Energidepartementets egne tall som beregnet spottprisen på kraft i perioden 2010-2020 på 33 øre per KWh før merverdiavgiften. Hun mener derfor at tiltakene slår inn langt over det som er normalprisen på strøm, og at det kreves større regulatoriske tiltak til for å bistå norske forbrukere. – Det vi har foreslått er en makspris på strøm som er tre ganger det konsesjonsprisen er, nemlig 35 øre per KWt. Det er en makspris mye nærmere det som er normalt nivå, forklarer hun.

Marhaug mener også at det på sikt kreves tiltak som hindrer det hun opplever som spekulativt salg av strøm. – Jeg synes mye av det som har kommet er sosial politikk som skal lappe på sårene av en priskrise i et marked. Norge har nok strøm og vi har ren energi, men i stedet har kraftbransjen spekulert i å selge til høystbydende i Europa med import av dyre, ustabile europeiske strømpriser som konsekvens, sier hun.

Hun kritiserer Statkraft for å ha tjent penger når strømprisene var høye, mens norske forbrukere fikk høyere regninger. – Det har staten tjent på, men ikke de som bor i den norske staten. Og da spør jeg meg selv, hva er poenget med en rik stat, hvis folk er fattige, sier Rødt-politikeren.