Står frontfaget for fall?

Frontfaget har vært selve bærebjelken i lønnsoppgjørene i Norge de senere årene. Kort fortalt går den ut på at en begrenset del av såkalt konkurranseutsatt sektor legger rammene for hva lønnsoppgjørene totalt skal ende på. Argumentet er at disse bransjene må holde igjen på lønnsveksten for ikke å tape i det internasjonale markedet.

– Vi har i praksis akseptert at det er en liten andel av norsk næringsliv som skal definere lønnsveksten for hele Norge – både offentlig og privat sektor.

Det sier Johnny Marken, advokat og leder av arbeidslivsavdelingen i Samfunnsviterne. Marken understreker at modellen vil utfordres fra flere hold i tiden fremover.

Det som ofte trekkes frem er at frontfagsmodellen har tjent Norge godt med forutsigbare, ansvarlige lønnsoppgjør, og lav arbeidsledighet. Marken påpeker imidlertid at dette er et skjørt byggverk som trues fra mange kanter.

Frontfaget omfatter nemlig kun en relativt sett liten andel av de ansatte i privat sektor – den såkalte Industrioverenskomsten. I 2022 besto disse av færre enn 30 000 medlemmer i Fellesforbundet. I 2023 forhandles frontfaget mellom NHO på arbeidsgiversiden og LO og YS på arbeidstakersiden. Samlet forhandles om lag 130 overenskomster/tariffavtaler med LO, og 50 med YS.

Når LO, representert med Fellesforbundet og NHO representerte med Norsk industri får velge bransjene som skal inngå i frontfaget, så tas det på en måte også et valg om hva vi skal leve av etter olja. Tanken er at Norge skal ha den lønnsveksten som disse bransjene tåler for å kunne konkurrere med virksomheter i utlandet.

– Lønn er uansett ikke Norges konkurransefortrinn, men heller produktivitet og innovasjon, utdyper Marken.

Videre påpeker Marken at den såkalte «ramma» som man blir enig om i frontfaget, i praksis ikke er et ferdigforhandlet resultat – den er et anslag og lite annet. Etter at de sentrale forhandlingene er ferdig og rammen på frontfaget er fastsatt, skal det gjennomføres lokale forhandlinger i den enkelte bedrift. Først etter at de lokale forhandlingene er gjennomført vet man hva den faktiske rammen blir. I tillegg til at partene i frontfaget ofte bommer på anslaget, viste det seg i 2022, at også prognosene for prisveksten som ble lagt til grunn i forhandlingene var langt lavere enn det den faktisk ble.

– En grunnleggende forutsetning for at frontfaget skal fungere som norm er at resten av arbeidslivet forholder seg til resultatet i frontfaget. I 2022 førte dette til reallønnsnedgang, påpeker Marken.

I den største delen av privat sektor bestemmes lønna utfra enkelt sagt fire kriterier: bedriftens økonomi, bedriftens produktivitet, bedriftens fremtidsutsikter og bedriftens konkurranseevne. Disse bedriftene forholder seg ikke nødvendigvis til frontfaget fra år til år. Dette gjelder også for hele bransjer, slik som for eksempel finans.

I offentlig sektor er frontfaget derimot førende i forhandlingene. Hele premisset for frontfagsmodellen er nemlig at all verdiskaping skjer i privat sektor. Lønnsveksten i offentlig sektor bør derfor ikke overstige den som skjer i det private. Ideen er da enkelt forklart at en industriarbeider vil bli sykepleier hvis sistnevntes lønnsvekst drar ifra. Går man litt vekk fra teorien finner man riktignok at lønnsnivået for de med lav eller ingen utdanning er høyere i staten enn i det private.

– Det er likevel ikke slik at vi ser en massiv spillover fra privat til offentlig sektor for disse yrkesgruppene, understreker Marken, og fortsetter:

– Man har rett og slett en tendens til å overdrive mobilitet som faktor i frontfagsmodellen.

På tross av svakhetene med modellen, mener Marken at frontfaget vil bestå, i hvert fall på mellomlang sikt. Modellen har nemlig fungert bra i Norge med et godt organisert arbeidsliv med ansvarlige parter.

– Dersom man skulle skrote frontfaget slik det fungerer i dag, ville vi uansett støte på noen praktiske problemer. Så lenge vi har et organisert arbeidsliv, så må noen forhandle først, og det er viktig å ha en viss kontroll på det totale lønnsoppgjøret – offentlig og privat inkludert – for å forhindre en lønns- og prisspiral, og svekket konkuranseevne, understreker Marken

Han peker også på at styrken i en godt inngrodd praksis ikke skal undervurderes. I tillegg ser sterke krefter på både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden seg godt tjent med at modellen består omtrent som i dag.

– Men for at legitimiteten skal bestå, må det kontinuerlig diskuteres hva frontfaget er og hvordan frontfaget praktiseres, avslutter Johnny Marken.