Stadig flere høyt utdannede sliter med å finne jobb

Det er sol ute, og Emil Raulline Ullern (28) er i gang med et prosjekt som passer finværet godt. Han er nemlig opptatt med å tette taket og male veggen på foreldrenes hus.

Til tross for det gode humøret er det ikke her han skulle ønske han var. Han har ikke utdannet seg til dette. Hadde det vært opp til ham, skulle han stått foran en videregående klasse og undervist i biologi, fransk eller matematikk. Ullern er utdannet realfagslærer fra NTNU, og er en av mange som ikke har fått seg jobb til tross for at han har høyere utdanning.

Hvor kommer inntekten din fra nå?

– Jeg bor hos foreldrene mine. Jeg jobber for dem, men det er bare for å få lov til å bo her. Inntekten er null, sier Ullern fortvilet.

Emil Raulline Ullern tilhører en voksende gruppe i Norge som til tross for høy utdanning ikke klarer å få seg jobb. Stadig flere nordmenn tar nemlig høyere utdanning på master- eller doktogradsnivå, en andel som har økt med over 160.000 siden 2013. Dette er også en strategi som applauderes av nær sagt alle i samfunnsdebatten. Likevel er det ikke nok jobber tilgjengelige for denne gruppen.

– Jeg har sendt en e-post til alle ungdomsskoler i Bergen kommune, og alle videregående skoler jeg fant e-postadressen til. Nå, ukesvis etter skolestart, har jeg fått tilbakemelding fra kun én skole, sier Ullern.

For noen måneder siden skrev VG et innlegg om nyutdannede Ronja Jacobsson, som hadde fått avslag på over 379 jobbsøknader. Pandemien har forsterket denne trenden for unge arbeidssøkende, noe en nylig utkommet rapport fra NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) viser.

– De siste ukene har jeg søkt på mellom 15 og 20 utlyste stillinger. Det er ikke så mange stillinger som utlyses nå om sommeren. Stillingene er også bare 20 prosent, eller stillinger der jeg er halvveis kvalifisert, sier Ullern.

Ullern er slettes ikke alene. Han er kun én av dem som kjenner på denne ubalansen mellom å være kvalifisert, men likevel å måtte se langt etter muligheten til en jobb. Tall fra SSB fra 2018 indikerer at det fram mot 2035 vi vil være langt flere personer med bachelor- og masterutdanning, enn det er jobber som krever slik høyere utdanning.

– Jeg har søkt på alt av lærerjobber, vikariater, deltid, fulltid, mentorprogram og privatistlærer. Nå har jeg også søkt på Pedagogisk vikarsentral. Men der fikk jeg bare tilbud om å undervise på barneskolenivå. Har jeg utdannet meg som lektor i biologi for å undervise på barneskolenivå som vikar? spør Ullern.

Arbeidsledigheten blant nyutdannede har økt. Blant dem med masterutdanning var arbeidsledigheten etter endt utdanning på 8,5 prosent i gjennomsnitt, mens tilsvarende tall for bachelorkandidater var på 10,3 prosent. I enkelte fag var ledigheten helt opp mot 20%.

Noe av utfordringen med arbeidsledigheten er knyttet til hva slags utdanning folk tar. Befolkningen kommer til å bli eldre framover mot 2035, og det blir dermed et økende behov for helsepersonell. Pandemien har ført til en økning i antall søknader til universiteter og høgskoler som tilbyr helseutdanning.

– Jeg trodde at siden jeg var biologi- og mattelærer så ville jeg ha bedre utvalg av jobber å velge i. Men slik er det ikke. Jeg opplever at kravene en stiller til lærere er at de gjerne har undervisningskompetanse for flere fag enn man utdanner seg til på universitetet, sier Ullern.

Dessverre viser statistikken at problemene med manglende jobbtilbud også gjelder de med humanistisk og samfunnsvitenskapelig kompetanse. NIFU-rapporten viser at blant nyutdannede innen estetiske og humanistiske fag på masternivå er arbeidsledigheten på 15 prosent, mens den er på 11,8 prosent innen samfunnsfag.

Ullern har en utdanning som tidligere har” garantert” en jobb etter fullført utdanning. NIFU-undersøkelsen viser at natur- og realfag er ett av fagfeltene med høyest ledighet blant nyutdannede, en ledighet på 15 prosent. Arbeidsledigheten blant nyutdannede på bachelornivå innen humanistiske og estetiske fag var på 21 prosent, mens den var på 18 prosent blant kandidater i natur- og realfag.

Eksperter har lenge sagt at det er ønskelig at nyutdannede har jobberfaring, enten det er frivillig eller betalt arbeid, i tillegg til akademisk kompetanse. Men hvor mye erfaring kan en få når det ikke finnes jobber? Ullern sier selv at han var heldig da han fikk tilbakemelding på én av jobbsøknadene.

– Jeg har en nabo som tilfeldigvis kjente en av lærerne på den skolen. Det gjorde at jeg fikk tilbud om jobb som vikar annenhver dag. Som regel blir jeg kontaktet kun noen timer før jeg skal stille på jobb. Det er veldig uforutsigbart. I går fikk jeg melding klokken ni på kvelden, og de spurte om jeg kunne være mattelærer i tre timer. Så jeg stilte opp klokken åtte, uten å vite om jeg skulle undervise alene, hva jeg skulle undervise i, eller hvilken klasse. Så, ti minutter før timen begynner, får jeg informasjonen, sier Ullern.

Allerede i 2011 skrev Aftenposten om italienere med åtte års utdanning som ikke evnet å få seg en jobb som noe annet enn sykkelsjåfør. Nå viser det seg at også mange nordmenn befinner seg i denne situasjonen, der utdanningen  viste seg lite relevant for jobben de endte opp med å få. Noe kan selvfølgelig skyldes pandemien, men statistikk viser at dette har vært et stadig økende problem i Europa over flere år.

– Det er 100 prosent på sparket, hele tiden. Jeg kan se for meg at det er mange som ikke hadde vært glad i et sånt arbeidsliv, avslutter Ullern.