Skreddersydd kompetanse for fremtiden

Regjeringen tar sikte på en 10 prosents andel av det globale havvindmarkedet innen 2030. Dette vil kreve nærmere 16 000 ansatte innen 2030 og rundt 25 000 innen 2035 ifølge en rapport gjort av Menon Economics.

Når flere skal inn i havvindbransjen, må også kompetansen på feltet øke.

– En dyktig arbeidsstyrke med kompetanse innen ulike områder av havvind, er avgjørende for å planlegge, utvikle og drifte kommende storskala havvindprosjekter, forteller Sathyajith Mathew, som er prosess og program manager for havvindutdanningen på Universitetet i Agder.

Universitetet i Agder har vært raskt ute med å etablere et spesialisert utdanningsprogram innen havvind. Havvindutdanningen i Agder vil blant annet bestå av masterprogrammer innenfor offshore-energi og havvindspesialisering.

– Programmet har en dobbelmålsetning hvor det skal være med å bidra til å utvikle de nødvendige ferdighetene i lokalsamfunnet for å kunne dra nytte av mulighetene i offshore-vindsektoren. Samtidig som det skal fremme veksten i offshore-vindindustrien ved å tilby den nødvendige menneskelige kapasiteten, sier Mathew.

Konkurransen om nødvendig kompetanse øker, og havvindnæringen må konkurrere med andre vekstnæringer, noe som gjør det ekstra viktig å oppfylle behovet for spesifikke ferdigheter.

– En effektiv tilnærming er å gi eksisterende ansatte ferdighetene som kreves for havvindprosjekter gjennom målrettede og strukturerte etter-og videreutdanningsprogrammer, sier Mathew.

Til tross for at utdanningen er godt i gang, mener UiA at et bredt samarbeid mellom flere universiteter er avgjørende for å møte det økende behovet for kompetanse.

– Vi hos Universitetet i Agder kan ikke utdanne nok folk til å møte det behovet som kommer, vi trenger derfor at flere universiteter samarbeider med oss og oppretter slike utdanninger.

Programmet er et samarbeid mellom UiA, Equinor, GCE NODE og WindPort, som er finansiert av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.

Universitetet i Agder er likevel ikke alene om å tenke fremover, og Universitetet i Stavanger er opptatt av å tenke både nytt og grønt for å møte kompetansebehovet i fremtiden.

–På UiS har vi en strategi med grønn omstilling som et hovedfokus på hele institusjonen. I tillegg har vi strategier på fakultetene. På vårt fakultet har vi en strategi med fem tematiske områder hvor flere er relevante, spesielt energi og havteknologi. Begge disse er veldig relevante for havvind-industrien., forteller Øystein Lund som er dekan for Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Stavanger.

– Vi har også en lang tradisjon med forskning og utdanning innenfor offshoreteknologi og energi. Vi har god kompetanse på fagområdet som passer til offshorevind, og som tidligere har blitt anvendt til olje- og gassindustrien.

Lund forteller at det per dags dato er en god dialog med industrien og at det med jevnlige mellomrom blir diskutert hvordan de kan fremme disse fagområdene der det vil bli et behov i fremtiden.

– Vi har et godt samarbeid med industrien generelt, og spesielt til energi- og offshoreområdet. Forskning og utdanning knyttet til en havvindsatsing er et tema vi diskuterer ofte.

Selv om universitetene har et stort ansvar i å etablere slike utdanninger, mener Lund at flere må ta sin del av ansvaret.

– Vi har et ansvar når det gjelder å fremme interessen for fagene, men samfunnet utenom universitetene har også et ansvar. Arbeidslivet har et ansvar med tanke på å formidle hvor de har et behov og hvor det er gode og interessante jobber. Det er ikke bare universitetene som har et ansvar for å tiltrekke seg søkere på disse fagområdene, det er noe som både politikere og arbeidslivet må ta en del i.

Til tross for en god dialog og engasjement fra både universitetene og industrien er det rom for forbedring.

– Industrien og arbeidslivet er absolutt interessert i å fremme dette! Men det kunne selvfølgelig også blitt gjort mer når det gjelder å fremme enda sterkere de fagområdene der det er et behov, og mange spennende jobber fremover.