Skjermgenerasjonen vil koble av

– Ungdommenes ønske om å koble av handler om å få mer kontroll på livet sitt.

Det sier psykolog og medieforsker Mehri Agai. I sin forskning har hun de siste fire årene spurt ungdom i alderen 16-21 år om skjermbruk og frakobling. Samtlige av de spurte rapporterer at de ønsker å være mindre pålogga.

Til tross for at de alle er født inn i en digital tidsalder, rapporterer mange av ungdommene Agai har intervjuet at de har lyst til å komme i kontakt med noe mer autentisk, med noe som går «treigere». De ønsker sosialt samvær der man har øyekontakt og tid til å snakke sammen uten å bli forstyrret av mobiltelefonen.

– Fellesnevneren for alle er ønsket om å ta tilbake makten over tiden og oppmerksomheten sin, forteller Agai.

Hun trekker frem at ingen har lyst til å koble helt av. Det har de ikke råd til, rent sosialt – i en verden der kommunikasjon og sosiale interaksjoner mellom ungdom primært foregår på nett.

– De er i en utviklingsfase av livet der de er kritisk avhengige av jevnaldrende som en del av sin identitetsprosess, påpeker Agai.

Forskeren mener det digitale landskapet har blitt det nye soverommet til barn og unge. Mens plakater på veggene, CD-plater i hyllene viste hvem vi var tidligere, er identitetsmarkørene nå primært online. De psykologiske prosessene barn og ungdom går igjennom er de samme, men har skiftet fra den fysiske til den digitale sfæren.

Agai har også sett nærmere på hvordan skjermbruk kan knyttes til sosiale ulikheter.

Hypotesen hennes var at skjermfrihet var i ferd med å bli det nye statussymbolet, og noe som kan vise at man har råd til andre aktiviteter som koster penger.

– Avkobling er et elitefenomen, men på en litt annen måte enn jeg først trodde. Mer enn økonomi, handler det om vaner. Det vil si at man er sosialisert inn i en måte å være digital på med såkalte frakoblingssoner eller frakoblingstid, ved for eksempel  ikke å ha mobiltelefonen ved middagsbordet.

Studien til Agai viser at alle er frakoblet på ulike måter. Ikke gjennom en «drastisk handling» som å ikke ha telefon, men ved å gi seg selv små øyeblikk i hverdagen der man ikke blir bombardert av informasjon eller varsler fra mobilen.

– Det kan handle om noe så enkelt som å «mute» lyden, at du venter med å svare på en melding eller legger mobilen med skjermen ned. Dette er subtile handlinger vi alle gjør, for å kunne ha en bærekraftig hver dag i en verden der det digitale er integrert i alt, forteller Agai.

Ifølge forskeren synes ungdom med lav sosial og kulturell kapital at det er vanskeligere å koble av, ofte fordi de ikke har etablerte rutiner for dette. I familier med høy sosial og kulturell kapital, er det allerede innarbeidede reguleringsstrategier. Ofte tenker ikke disse ungdommene engang over at de kobler av.

– Har man for eksempel foreldre som setter pris på å være ute i naturen, som har tatt barna med på teater og museer der det ikke er naturlig å ha med seg telefon, blir frakobling internalisert fra barndommen av, forklarer Agai.

Hun mener vi dermed er vi nødt til å kontekstualisere frakobling i hverdagen til den enkelte, der vanene og verdiene er formet av både hjemmet og samfunnet.

– Hva er de beste tipsene for å mestre avkobling?

– Det handler først og fremst om å være bevisst. Når og hva opplever man som invaderende? Å stoppe opp og reflektere over dette hjelper mange. Å få med seg venner som kobler av, gjør det også mye lettere. Å skape seg skjermfrie soner er en annen metode, men dette er som nevnt lettere for noen enn for andre.

Agai ser også trenden med å koble av i sammenheng med andre samfunnstrender, som mindfulness, «slow media» og digital minimalisme – alle knyttet til ønsket om å være mer til stede i øyeblikket. Dette er populært nå fordi vi har kommet forbi stadiet der det digitale var nytt, revolusjonerende og fantastisk.

Hun har ingen tro på komplett frakobling. Til det er samfunnet for digitalisert til at man vil kunne fungere i hverdagen. I stedet kan en gradert form for frakobling bli aktuell for flere, der en ny norm om å balansere blir del av den digitale ferdighetspakken man skal lære seg, ifølge Agai.

– Vi ser allerede tegn til at stadig flere legger vekk telefonen, og lar være å rapportere fra konserter og arrangementer de er med på.

Denne trenden byr også på en fallgruve, ifølge Agai.

­– Hvis frakobling – der det å ikke svare og ikke være tilgjengelig – er i ferd med å bli et nytt statussymbol, må vi være bevisst på at det ikke er like lett for alle. Vi må jobbe for at det ikke knyttes stigma til de som ikke klarer det.

Å mislykkes med å koble av, kan føre til uheldig høy selvbebreidelse. Mange går rundt med kronisk dårlig samvittighet fordi de «lar seg» distrahere. Foreløpig er frakobling et moralsk spørsmål og opp til enkeltindividets karakterstyrke, ifølge Gunn Enli som er professor i medievitenskap ved Universitetet i Oslo.

Hun mener digitale forstyrrelser er et samfunnsproblem som bør løftes politisk, og der man finner felles løsninger og reguleringer. Dette kan ikke gjøres av den enkelte hevder hun.

– Når verdens kanskje smarteste hoder jobber sammen i Silicon Valley for å få oss hekta på digitale plattformer, i verdens største selskaper målt i inntekter, sier det seg selv at kampen blir umulig å vinne for enkeltmennesket, påpeker Enli.

I en artikkel i Nytt Norsk Tidsskrift har hun intervjuet 16 norske politikere og politiske aktører i Norge, som har påvirkningskraft og beslutningsmyndighet når det gjelder digitalisering og teknologiutvikling.

– Digitale forstyrrelser var et kjent problem for alle, de synes likevel det er lettere å plassere ansvaret hos individet enn i det politiske landskapet, forteller Enli og legger til:

– Å regulere mediebruken er vanskelig fordi det fort kan oppleves invaderende og assosieres med sensur som tilhører autoritære regimer fjernt fra det vi vil ha Norge, forteller Enli.

Hun tror norske politikere føler seg små i møte med store aktører som Facebook og Google, og derfor peker de mer mot en internasjonal regulering når rammene for bruk av digitale plattformer diskuteres.

– Hva tenker du om muligheten for mer digital regulering i fremtiden?

– Frakobling blir diskutert stadig mer i private sammenhenger, dette er ofte begynnelsen på politisk endring og aktivisme. Vi bør løfte problemstillingen bort fra å bare handle om unge, skole og aldersgrenser fordi dette er et samfunnsproblem som i stor grad berører voksne, og alle deler av samfunnet, avslutter Enli.