Skal kvinner føde oss ut av velferdsstatens utfordringer?

Vi får en stadig eldre befolkning. Med færre yrkesaktive til å finansiere velferdsstaten, blir derfor forsørgerbyrden desto større for de som står i jobb. Dette bekymrer mange som er opptatt av velferdsstatens framtid.

Høyre har tidligere tatt tydelig til orde for at vi burde få flere barn for å bøte på problemet, og har oppfordret til dette på velferdsstatens vegne. Mest kjent er Erna Solbergs nyttårstale i 2019, hvor hun ga tydelig beskjed om at kvinner må få litt over to barn i gjennomsnitt for at velferdsregnestykket skal gå opp. Oppfordringen om å få flere barn ser likevel ikke ut til å virke. Fødselstallene økte riktignok noe under pandemien, men hovedtrenden har vært jevnt nedadgående over lengre tid.

Mathilde Fasting er siviløkonom og idéhistoriker i Civita. Hun har liten tro på at Høyres oppfordringer om å få flere barn vil monne, og heller ikke at det er realistisk.

– Fødselsratene er på vei nedover, både på kort og lang sikt. Det skyldes at kvinner i mye større grad tar høyere utdanning nå enn før, og langt flere utsetter å få sitt første barn til de er i et trygt arbeidsforhold. Det betyr at det er mindre biologisk tid igjen til å få mer enn to barn, utdyper hun.

Fasting forteller at selv om det er mulig å tenke seg at bedre familiepolitiske ordninger for studenter vil kunne føre til at noen flere velger å få barn tidligere, vil ikke det være tilstrekkelig.

– Da jeg satt i Barnefamilieutvalget i 2017, var det også enighet om at pronatalistisk politikk – altså det å oppfordre til flere barnefødsler- ikke var et mål, men at vi skulle anbefale ordninger som skulle være til det beste for barnefamilier i dag og i fremtiden, opplyser Fasting.

Om flere barnefødsler ville avhjulpet de strukturelle utfordringene velferdsstaten står ovenfor, er vanskelig å besvare. Faktum er likevel at å oppfordre til flere barnefødsler vil være å dytte enda mer arbeid over på én gruppe: de fødende.

Selv i likestilte par faller hovedansvaret for barna på kvinnene. Kvinner opplever også et stort inntektsfall i etterkant av at de får sitt første barn, noe som vedvarer i mange år. Dette fenomen omtales som child penalty – altså en slags økonomisk «straff» som følger det å få barn. Noe tilsvarende rammer ikke fedres inntekt. Child penalties kan være med på å forklare en vesentlig andel av de gjenværende kjønnsforskjellene i inntekt i vestlige land.

Dersom vi skulle få flere barn, vil kvinner altså statistisk sett bære størstedelen av det ubetalte omsorgsansvaret og arbeidet det fører med seg, i tillegg til å komme dårligere ut av det økonomisk. Kan dette løses uten at det medfører en skjevfordeling av ubetalt omsorgsarbeid i kvinners disfavør?

Martin Eckhoff Andresen har sammen med Emily Nix undersøkt effekten på «child penalties» av politiske tiltak som fedrekvote i foreldrepermisjon, og subsidiert barnehage for de minste barna. Gjør dette at omsorgsbyrden blir jevnere fordelt?

Resultatene er heller nedslående. De tyder på at det er liten til ubetydelig effekt av en fedrekvote, og at subsidiert barnehage, til tross for at det bidrar til noe utjevning av inntektsforskjellene mellom kvinner og menn i perioden barnehagen brukes, ikke endrer ulikhetene på lengre sikt.

Rapporten peker imidlertid på at statlige løsninger som subsidiert barnehage har potensiale og kan avhjelpe skjevfordelingen av «child penalties». Dagens løsninger er bare ikke tilstrekkelige. Kanskje kan det å forbedre dagens løsninger, men også komme opp med nye, avhjelpe de synkende fødselstallene?

Velferdsstaten står overfor store utfordringer i møte med en stadig eldre befolkning. Før man foreslår løsninger som bidrar til å skjevfordele den økte omsorgsbyrden, bør man kanskje se på hva som faktisk må til for å unngå at kvinner kommer dårligere ut.

Fasting mener samfunnet må fortsette å jobbe for gode løsninger som kan avhjelpe barnefamilier.

– Det er ikke ett svar på hvordan vi skal håndtere den økte omsorgsbyrden som vil komme, men det er viktig at mange løsninger diskuteres, og det er også viktig at det ikke blir kvinners ubetalte omsorgsarbeid som ender med å bli resultatet, avslutter Fasting.