– Sett Narges fri

Taghi Rahmani, Narges Mohammadis ektemann, er tydelig i sin oppfordring til Norge og resten av den demokratiske verden.

– Nobels fredspris er den viktigste prisen i verden for aktivister. Den gir aktivistene en unik mulighet til å nå frem med budskapet sitt. Men i dette tilfellet må vi bruke anledningen til å legge press på den iranske regjeringen slik at Narges kommer ut av fengselet. Bare på den måten kan hun fortsette sitt arbeid for menneskerettighetene, understreker Rahmani.

Iranske Narges Mohammedi, årets fredsprisvinner, ble satt i fengsel i 2016. Mohammedi soner en straff på 16 år for å ha drevet en kampanje for avskaffelse av dødsstraff. Hun ble sluppet ut i en kort periode i 2020, men ble fengslet på nytt etter at hun hadde spredd materiale om misbruk og isolering av kvinnelige fanger i iranske fengsler.

Rahmani forteller videre at Mohammadi er syk og må opereres. Fordi hun nekter å bruke hijab, lar ikke myndighetene henne slippe ut. Hun sultestreiket og fikk til slutt legetilsyn, men ble umiddelbart brakt tilbake til fengselet. En periode måtte hun også sitte i et spesielt hardt fengsel, uten tilgang til grunnleggende helsestell.

Rahmani understreker at konen har drevet med idrett og var helt frisk før hun ble satt i fengsel i 2016.

Ifølge Rahmani er fengselsopphold i Iran en hard påkjenning. Han forklarer at alle fanger i iranske fengsler soner sammen, uavhengig av hva de er dømt for. Det vil si at politiske fanger soner sammen med drapsmenn og andre voldsforbrytere. Videre sier han at det organet som utøver kontroll med tilstanden i fengslene, ikke omfatter politiske fanger. Snarere administreres hver eneste politiske fange av en egen agent som man blir tildelt i starten av fengselsoppholdet. Alt som skjer med deg etter det, avhenger av denne ene agenten.

– Det å sitte i fengsel i Iran medfører et enormt stress, understreker Rahmani.

Han vet hva han snakker om. Den 64 år gamle mannen er selv journalist, forfatter og menneskerettsforkjemper. Han har vært politisk aktiv siden ungdomsårene, da han ble tiltrukket av teorier om moderat islam og demokrati. Denne bevegelsen ble imidlertid undertrykket da revolusjonen kom. Rahmani forteller at han i mange år gikk inn og ut av fengsel. Til sammen har han tilbragt hele 5000 dager bak murene, ofte i isolasjon.

For 12 år siden bestemte han seg for å forlate Iran, og lever nå i eksil i Frankrike.

Rahmani hevder at det iranske regimet er spesielt vanskelig å bekjempe fordi det tok form gjennom en voldelig revolusjon og har lært hvordan man undertrykker enhver form for dissens. Samtidig sier han det det finnes et utbredt ønske om endring i Iran.

– Det finnes ingen rettferdighet og heller ingen økonomisk sikkerhet. Alle som ikke er shia-muslimer undertrykkes og kulturelle forskjeller tolereres ikke. Mange iranere sliter også med å få endene til å møtes, understreker Rahmani, som legger til at de mange demonstrasjonene det siste året viser hvor utbredt ønsket om endring er i Iran.

Menneskrettsforkjemperen er overbevist om at vestlige land har en plikt til å støtte den iranske demokratibevegelsen.

– I en globalisert verden kan vi ikke lenger si at det som skjer i en annen del av verden, ikke er viktig. Det å tolerere totalitære regimer av økonomiske årsaker, kan få negative politiske konsekvenser – også i Vesten. Det fører til økt migrasjon, noe som på nytt bidrar til å styrke ytre høyre. Det er en veldig ond sirkel, sier Rahmani.

Det iranske presteregimet er kjent for å være en av Hamas’ hovedsponsorer, ved siden av å støtte Hezbollah i Libanon og Houthi-opprørerne i Yemen. Ifølge Rahmani er dette terroristgrupper som regimet støtter delvis for å få oppmerksomheten bort fra Irans interne problemer, men også for å ha mer forhandlingsmakt i møtet med USA.

Nettopp forholdet til USA er komplisert, og har gått opp og ned, mye avhengig av hvem som sitter med makten i Washington. Like etter at Donald Trump ble valgt, var noe av det første han gjorde å trekke USA ut av den såkalte atomavtalen med Iran. Avtalen gikk i korte trekk ut på at Iran frasto fra å fortsette sitt atomvåpenprogram og gikk med på å la vestlige inspektører komme inn i landet, i bytte mot at Vesten lettet på sanksjonene mot landet.

Da USA trakk seg, falt avtalen mer eller mindre sammen og Iran har gjenopptatt atomvåpenprogrammet.

Ifølge Rahmani har det iranske regimet i årenes løp konstruert et mafia-lignende nettverk som gjør det mulig for dem å omgå de vestlige sanksjonene. Han hevder at det iranske regimet i realiteten eksporterer flere millioner fat olje om dagen, men at det ville vært langt bedre for det iranske folk dersom denne eksporten hadde kunnet foregå på ordinært vis.

– Regimer som det iranske, men også det russiske, er basert på våpen og på tilgang til naturressurser, spesielt olje. Pengene fra den ulovlige oljeeksporten går rett i lommene på de iranske oligarkene, som på den måten bare blir mektigere og mektigere, påpeker menneskerettighetsaktivisten.

Også talsmann for Amnesty International i Italia, Riccardo Nuory, slutter seg til Rahmanis appell.

– Norske myndigheter må legge press på Iran for at Narges Mohammadi skal kunne motta fredsprisen i egen person, understreker han.

—————————

Utdelingen av Nobels Fredspris 2023 skal finne sted den 10. desember, i Oslo Rådhus. For øyeblikket er det planlagt at fredsprisvinnerens barn, Ali og Kiana Rahman, skal motta prisen på vegne av moren.