Seier for lokaldemokratiet

Folkeavstemningene i sørlandskommunene Søgne og Songdalen i 2016 viste at befolkningen var klart imot å slås sammen med storebror Kristiansand. Selv om kommunestyrene også vedtok det samme, ble det i 2020 likevel gjennomført en tvangssammenslåing.

– Vi ble tvangssammenslått, selv om frivillighetsprinsippet skal ligge til grunn for kommunesammenslåinger. Det var et slag mot demokratiet, og var utgangspunktet for at jeg startet aksjonen «Vi som vil ha Søgne kommune tilbake», sier Sigurd Berg Aasen.

Han har ledet gruppen som har 3800 medlemmer på Facebook.

Etter en rekke omstridte kommunesammenslåinger på slutten av 80- og begynnelsen av 90-tallet vedtok Stortinget i 1995 et prinsipp om frivillighet. Kjernen er at kommuner bare kan slås sammen om de selv vil det.

Aksjonsleder Aasen har jobbet dag og natt de siste årene med å engasjere folk i bygda, og en viktig seier var det da de fikk gjennomslag for at det skulle bli avholdt folkeavstemning. Lenge så det ut som det ville bli flertall for at Søgne skulle bli egen kommune igjen, 71 prosent hadde tross alt sagt nei til å bli sammenslått med Kristiansand i 2016. Men resultatet etter folkeavstemningen 2. februar viste at kun 45 prosent nå sa ja til at Søgne igjen skulle bli en egen kommune, mens 53,9 prosent sa nei.

Nå innfinner Aasen seg med resultatet. Samtidig mener han at det var flere ting som spilte negativt inn på at resultatet ble som det ble, som at fastlegene midt i valgkampen sa de ville flytte legekontorene fra Søgne dersom det ble flertall for deling. Det skapte mye unødvendig frykt, spesielt blant eldre.

– Dette har tatt all min tid i tre og et halvt år nå. Selv om vi tapte så er dette en seier for lokaldemokratiet. Det var over 80 prosent oppmøte på folkeavstemningen og folk er blitt interessert i demokrati, til og med ungdommer i trettenårsalderen, sier han.

Stordriftsfordeler er gjerne et vanlig argument som trekkes fram for kommunesammenslåinger. Aasen og de andre i aksjonsgruppa mener det er feil. Det var færre ansatte per innbygger i Søgne kommune enn i Kristiansand, og etter sammenslåingen har antall årsverk i stor-Kristiansand økt betraktlig.

– Eiendomsskatten vår ble fordoblet. Grunnskolen fikk et kutt på 19 200 kroner over natta når vi ble en del av Kristiansand, og på Langenes barneskole måtte fem stillinger bort, sier Aasen.

I tillegg peker han på at helsehuset med jordmortjenester og familiekontor ble flyttet til Songdalen, en del av storkommunen hvor kollektivtilbudet er svært dårlig.

I media har Aasen ofte figurert sammen med Erik Spieler som leder i aksjonsgruppa «Ja til Søgne i Kristiansand». Begge er glade for det ser ut som folkeavstemningen ikke har ført til videre splittelse i Søgne, og har vært opptatt av å holde en god tone, til tross for at de står på hver sin side i saken.

De som har ønsket at Søgne skal bli værende i Kristiansand har bygget argumentene sine på rapporter fra blant annet statsforvalteren i Agder. Her pekes det på risikoen for at det ikke blir gode fagmiljøer i små kommuner.

– Det har vi selv opplevd, Søgne kommune klarte aldri å ansette en psykolog selv om det er krav om det. Fagpersonell ønsker å jobbe sammen med andre fagpersoner, det kan være forklaringen, sier Spieler.

Han mener at spesielt utsatte grupper kan ha en fordel av å være tilknyttet en større kommune med et mer spesialisert tilbud. Kristiansand har for eksempel et eget tilbud for eldre demte.

«En deling vil splitte etablerte fagmiljø og gi mindre enheter i nye kommuner etter deling. Sterke fagmiljøer legger til rette for effektivitet og rettsikkerhet, faglig bredde og spesialisering», står det i en rapport fra Statsforvalteren i Agder om konsekvenser av en deling av Kristiansand.

Rapporten viser også til mindre heldige konsekvenser av sammenslåingen, som at det ikke lenger er en helsestasjon fysisk plassert i Søgne.

Spieler mener at større kommuner er bedre rustet for en framtid som kommer til å bli enda mer digital enn i dag.

– Jeg kan ikke huske sist gang jeg gikk til banken. De tjenestene vi tradisjonelt har hatt på rådhuset eller i kommunesenteret kan en nå gjøre fra sin egen stue. Det er i den retningen samfunnet vil utvikle seg, sier Spieler, som selv jobber med IT.

Han viser til kommunebarometeret der Kristiansand har hatt en bedre plassering enn Søgne, og var nummer 28 i 2023. På spørsmål om hva han tenker om at nye Kristiansand har langt flere ansatte enn det Kristiansand, Søgne og Songdalen hadde før sammenslåingen, svarer han at han tror det er forbigående og at det vil gå seg til når ting faller mer på plass.

– Tida har jobbet godt for Kristiansand. Det har gått opp for mange at det er ok å være del av storkommunen, og at det ikke byr på så store forandringer selv om en bor i Søgne.

Hva med de kommuneansatte selv? IT-rådgiver Håvard Severinsen stemte for oppløsningen.

Severinsen bor i Søgne og begynte å jobbe i kommunen i 2003. Tidligere jobbet han i en bedrift i Kristiansand, og ønsket om å arbeide nært bosted var en viktig årsak til jobbskiftet. I forbindelse med kommunesammenslåingen måtte han igjen basere seg på å pendle til byen.

– I Søgne var vi en liten avdeling med tre personer, og jeg hadde et relativt stort ansvar for programmer, infrastruktur nettverk og telefoni. Nå må jeg hver dag kjøre til sentrum av Kristiansand hvor vi har kontor og det går med mye tid til reising. I Søgne var det 10 minutter til fots. I Kristiansand har jeg en vesentlig kjedeligere jobb med mindre ansvar og distanse til brukerne, sier Severinsen.

Severinsen ser få fordeler med sammenslåingen.

– Ledelsen i Kristiansand har trenert, skremt og manipulert ansatte og innbyggere i denne prosessen, sier han.

I IT-avdelingen er de nå flere hoder som jobber per brukere, enn de var i Søgne. Han er ellers bekymret for helsetilbudet. Hvor blir han eller foreldregenerasjonen plassert når de trenger pleie og omsorgshjelp?

IT-rådgiveren tror at Kristiansand har et ønske om å skinne som en storby, mens små kommuner er mer nøysomme med bruken av offentlige midler. Når han sammenligner de to kommunene, mener han at Kristiansand er preget av en lite inkluderende ledelse, med dårligere økonomi og dårlig organisering.

– Det er distanse mellom den administrative ledelsen og de ansatte, og nærmest ingen kommunikasjon mellom ledelsen og de på gulvet. Det er også lite samarbeid mellom enhetene. I Søgne var de fleste administrative enhetene på rådhuset på Tangvall, avslutter Severinsen.

Tendens har ikke lykkes med å få snakke med noen kommuneansatte som er for sammenslåingen.