Julian Johnsen, førsteamanuensis ved Institutt for økonomi ved Universitetet i Bergen, er en av forskerne bak studien «Competition and Career Advancement». Sammen med kollegaer fra University College London og Norges Handelshøyskole dykket han ned i lønnsutviklingen til norske menn i forbindelse med innføringen av fire ukers pappapermisjon i 1993. Og resultatene var tydelige – tilstedeværelse og lønn henger sammen.
– Studien viser at fedre som tok pappapermisjon tjener i snitt to prosent mindre enn de som ikke tok permisjon. Årsaken er ikke at disse fedrene ble mindre produktive, det er nærværet som er det viktige her. For når du er borte fra arbeidsplassen, er det andre som fremdeles er til stede. Du går glipp av ting, uten at du vet det, sier Johnsen.
Når arbeidsgiver vurderer hvem som skal få høyere lønn eller rykke opp i systemet, er det nemlig ikke bare eksplisitt konkurranse eller stillingsbeskrivelsen som spiller inn. Det finnes også en mer implisitt konkurranse, der medarbeidere blir rangert på en bevisst eller ubevisst måte. Effekten er størst i privat sektor, og aller størst på arbeidsplasser med stort spenn i inntekt mellom aldersgrupper og stillinger.
– Det er lett å se for seg en avdelingsleder som trenger hjelp til å løse en viktig oppgave. Hun går rundt på kontoret og banker på dører, og gir oppgaven til den som åpner døren. Når det senere skal vurderes hvem som skal rykke opp i stilling eller lønn, er det kanskje denne personen som blir prioritert, og ikke de andre som satt hjemme, sier Johnsen.
Han mener disse funnene kan være relevante også med tanke på utstrakt bruk av hjemmekontor:
– Vi bør være klar over at de som er mye borte fra kontoret, risikerer å bli rangert lavere i konkurranse med sine kollegaer.