fbpx
Nyheter

Politikk på en ny måte!

Aksel Braanen Sterri mener at dagens politikk har en rekke blindflekker. Løsningen var å opprette et senter for langsiktig politikk.

– Politikken i dag er optimalisert for å løse kortsiktige problemer og kriser, sier Aksel Braanen Sterri, fagsjef i Senter for langsiktig politikk, eller bare Langsikt.

Braanen Sterri mener at politikerne er altfor ensidig opptatt av velgernes kortsiktige interesser, noe som drives frem både av medielogikken og at politikerne er på valg. Det som imidlertid da forsvinner, er de brede perspektivene og de lange linjene.

Aksel_18.-foto-Mattis-Kleeb-scaled-aspect-ratio-9-16
Portrettbilde av Aksel Sterri

Aksel Braanen Sterri mener at dagens politikk har en rekke blindflekker. Løsningen var å opprette et senter for langsiktig politikk. Foto: Mattis Kleeb.

– Ett problem er at velgernes kortsiktige interesser ikke alltid stemmer overens med deres langsiktige interesser. Ingen ønsker en ny pandemi, men velgerne presser ikke på for pandemireduserende tiltak. Det er heller ikke bare velgernes interesser som betyr noe. Det gjør også barn og framtidige generasjoner, folk utenfor landegrensene og dyr. Alle disse gruppene påvirkes av våre handlinger, men er ikke tilstrekkelig representert eller hørt i det politiske system, utdyper han.

Med Langsikt ønsker Braanen Sterri derfor å bidra til at det politiske systemet i større grad tar kunnskapsbaserte avgjørelser som fremmer alles interesser, og ikke bare et lite mindretall av de som påvirkes av de politiske avgjørelsene.

Ett problem er at velgernes kortsiktige interesser ikke alltid stemmer overens med deres langsiktige interesser. Ingen ønsker en ny pandemi, men velgerne presser ikke på for pandemireduserende tiltak.

Uløste utfordringer

Braanen Sterri viser til en utbredt følelse hos mange av at politikken ikke greier å svare på de viktigste utfordringene i vår tid, og at de store trendene skjer uten at vi har en hånd på rattet. Som eksempler nevner han klimaproblemene, lav økonomisk vekst, fattigdom, og at risikabel og samfunnsomveltende teknologi utvikles av noen få selskaper.

– Selv når disse problemene er høyt på dagsorden, sliter vi med å løse dem, poengterer fagsjefen.

Løsningen mener han er at vi må tilnærme oss politikken på en ny måte – mer metodisk og konkret. Sannsynligheter og alvorlighet av usikre fenomener må derfor i større grad tallfestes, og han nevner framtidig pandemier eller atomkrig som eksempler.

– Hva er sannsynligheten for at slike hendelser inntreffer og hvilke tiltak er mest effektive for å redusere sjansen for at de inntreffer og alvorligheten av dem gitt at de inntreffer? Dette er ikke noe vi er flinke på i dag, men en kvantifisering av det kvalitative kan føre til bedre politiske prioriteringer.

Kamp for langsiktigheten

Fagsjefen i Langsikt er tydelig på at mye av dette kan virke komplisert og utfordrende å få til. Men han trekker frem tre konkrete forslag:

– Et konkret forslag er å innføre et framtidsombud. Et annet er å innføre en 100-årsmelding som legger fram regjeringens syn på de største truslene i den neste hundreårsperioden med kvantitative analyser av virkemidler, understreker Braanen Sterri, og fortsetter:

– Et tredje er å inkludere glemte interesser i politiske og økonomiske beslutningsverktøy. Vi beregner allerede CO2-utslipp. Men vi kan også inkludere andre naturinngrep og effekter på dyrs liv og helse, sier han. Dette vil sikre at andre interesser synliggjøres og at de tas hensyn til når administrasjonen forsøker å oppnå politiske mål, utdyper fagsjefen.

Han er tydelig på at det krever vilje og nytenkning for å tallfeste usikre størrelser som alvorlighet og sannsynlighet for hendelser som enten inntreffer sjelden eller aldri har skjedd før. Dette kan kreve å systematisere estimater fra eksperter eller “forecastere”, eller å lage nye institusjoner for å samle mer kunnskap fra flere kunnskapskilder om usikre hendelser.

– Vi trenger også en større åpenhet til verden. Vi er ikke alene om å forsøke å løse vanskelige problemer. Vi trenger en systematisk gjennomgang av tiltak som er forsøkt i andre land og en bedre kommunikasjon om hvilke tiltak som fungerer og ikke fungerer, avslutter Braanen Sterri.