fbpx
Nyheter

– På tide med flere kvinner i front

Norge får ros fra FNs kvinnekomité for den høye andelen kvinner i arbeidsliv og utdanning. Samtidig har vi en lang vei å gå for å få opp andelen kvinner i styrer og toppstillinger i private selskaper.

Sigtona Halrynjo forsker ved CORE Senter for likestillingsforskning og fokuserer sin forskning på arbeidsliv, familieliv og likestilling. Selv om kjønnsbalansen i næringslivet har blitt betydelig bedre de siste årene, mener hun likestillingskampen fortsatt må kjempes på denne arenaen.

–Mange mener at vi allerede har diskutert likestilling nok, og at det ikke lenger er nødvendig å ta opp dette temaet. Imidlertid avhenger dette sterkt av hva man vurderer. Kvinner utgjør absolutt flertallet når det gjelder høyere utdanning, men bildet er fortsatt ubalansert og klart mannsdominert i næringslivets toppsjikt, sier Halrynjo.

Sigtona_Halrynjo-scaled-aspect-ratio-9-16
Sigtona_Halrynjo

Sigtona Halrynjo forsker ved CORE Senter for likestillingsforskning ved Institutt for samfunnsforskning. Foto: Institutt for samfunnsforskning (ISF).

Store forskjeller i toppledelsen

Kultur- og likestillingsdepartementet finansierer det såkalte CORE Topplederbarometer. Dette er en kartlegging av kjønnsfordelingen i styrer og toppledergrupper i de 200 største selskapene i Norge etter omsetning. Tallene i undersøkelsen viser at det fortsatt er en ubalanse mellom kvinner og menn i lederstillinger.

–Selskaper i dag er opptatt av likestilling og mangfold, og jobber aktivt med det, men vi finner likevel kjønnsforskjeller i deler av selskapene, sier Halrynjo.

Halrynjo poengterer at kvinner og menn har ulike roller i selskapene, og at dette kan være med på å forklare de store lønnsforskjellene.

– Vi har identifisert en overvekt av kvinner innen HR, kommunikasjon, HMS og juridiske stillinger. Disse stillingene representerer likevel kun 14% av toppledergruppene i private selskaper. Det er derfor avgjørende å sette søkelys på posisjoner med resultatansvar eller øverste ledelse, hvor det er overvekt av menn.

Kultur- og likestillingsdepartementet opplyser at regjeringen nå har foreslått en lovendring som innebærer at store og mellomstore selskaper skal ha minst 40 prosent kjønnsbalanse i styret.

Viktig at kvinner får tillit

– Jeg har gode erfaringer med ledere som har kastet meg ut på dypt vann og turt å satse på meg. Det er like mange menn som har hatt tro på meg som kvinner, og det tenker jeg er en viktig del av det.

Det sier Ingvild Meland som er fungerende CEO i Nysnø, som er statens klimainvesteringsselskap. Meland har lang ledererfaring og mener det er flere faktorer som er sentrale for at kvinner skal få flere ledermuligheter.

2W9A2847-kopi_Ingvild-scaled-aspect-ratio-9-16
2W9A2847 kopi_Ingvild

Ingvild Meland er fungerende CEO i Nysnø, statens klimainvesteringsselskap. Foto: Nysnø.

–Jeg mener det er viktig å ha ledere som tør å delegere, gi ansvar til de ansatte og vise tillit uavhengig av kjønn. Det er det som gjør at potensialet for den enkelte kommer frem.

Trenger gode rollemodeller

Meland mener at kvinner må tørre å satse.

–Jeg jobber etter noen prinsipper som består av at du må gjøre jobben og gi jernet. Du må være uredd og tørre å tro på deg selv.

I en oppfordring til andre kvinner som ønsker å forfølge lederroller, sier Meland følgende:

–Du må si ja, ikke sitt å vent på mulighetene, men vær på utkikk og oppsøk dem. Ta initiativ, det er ingen grunn til at ditt forslag skal være noe dårligere enn andre sitt.

shutterstock_2038048970-scaled-aspect-ratio-9-16
En dame snakker til sine ansatte

Norge får ros fra FNs kvinnekomité for den høye andelen kvinner i arbeidsliv og utdanning. Samtidig har vi en lang vei å gå for å få opp andelen kvinner i styrer og toppstillinger i private selskaper. Foto: Rawpixel.com/shutterstock.

Forskjeller med store konsekvenser

Halrynjo viser til at en selekteringsprosess tidlig i karrieren kan være med på å gi utslag for kjønnsforskjellene i toppstillinger.

Hun viser til at i stillinger med en overvekt av menn, er kravet ofte tilgjengelighet og høy tidsbruk. Slike krav kan være vanskelig å rette seg etter for kvinner som har barn, eller som planlegger å få det. Man ser derfor en sortering mellom kvinner og menn allerede tidlig i karrieren som påvirker kvinner negativt.

– Nå er spørsmålet hvordan vi kan skape en infrastruktur for familieliv som er forenlig med topplederstillinger. Det blir interessant å se om innføringen av kjønnsnøytral foreldrepermisjon etter hvert kan bidra til en bedre balanse.

Halrynjo understreker imidlertid at en jevnere, fordelt permisjon i småbarnsfasen, ikke nødvendigvis er tilstrekkelig. Graviditet og helseutfordringer kan gjøre at kvinner uansett vil ha andre behov enn menn i småbarnsfasen, og derfor ikke søker seg til stillinger med press og ansvar.

Samtidig kan det for andre kvinner som virkelig ønsker å satse på en topplederkarriere, føre til at de velger bort det å få barn. Halrynjo er i så fall betenkt over en slik utvikling.

–Det kan være et likestillingsmål å skape et mer bærekraftig arbeidsliv som gir rom for et bærekraftig familieliv, også i det private næringslivet, sier Halrynjo.