fbpx
Nyheter

På tide å tenke nytt

Mens mange lurer på om kunstig intelligens (KI) vil føre til at vi mister jobbene våre, bør vi heller tenke nytt om egen arbeidskraft.

Aksel Braanen Sterri er forsker ved OsloMet og fagsjef for Senter for langsiktig politikk, som jobber med vår tids store samfunnsutfordringer i skjæringspunktet mellom politikk og forskning. Han er i utgangspunktet positiv til å overlate arbeidsoppgaver til KI, der mer fritid kan frigjøres til oss mennesker.

Aksel Braanen Sterri

Aksel Braanen Sterri mener det ligger mye håp i en framtid hvor mennesker jobber mindre, men ikke uten forbehold. Foto: Matthis Kleeb

Samtidig har han forståelse for at mange kan kjenne på en eksistensiell krise om jobben skulle forsvinne.

– For mange er jobben en viktig kilde til status og mening, anerkjenner Sterri.

Han understreker likevel at selv om jobb er kilden til mening i mange menneskers liv, betyr ikke det at det trenger å fortsette å være slik, eller at det er sant for alle.

– Mange synes jo også at jobben sin er kjedelig, påpeker Sterri, som har stor tro på at vi mennesker er så fleksible at vi kan finne mening også uten jobb i dagens forstand.

Arbeidskraft som maktmiddel

Sterri ser likevel flere utfordringer knyttet til overgangen fra menneskelig til automatisert arbeidskraft.

Dersom KI skulle ta over stadig flere av arbeidsoppgavene våre, trenger vi å sikre levebrødet vårt på andre måter enn gjennom lønnet arbeid. Han tar derfor til orde for at vi som samfunn må utvikle generøse borgerlønnsordninger som folk kan leve av.

Problemet oppstår imidlertid når vanlige folk ikke lenger kan bruke arbeidskraften sin som middel til å forhandle fram slike løsninger. Dersom det å for eksempel gå til streik ikke lenger har reelle konsekvenser, hvordan skal vanlige folk greie sette makt bak kravet om store reformer, som borgerlønn?

– Hvis vi ikke lenger trengs som arbeidskraft for de som sitter på verdier og makt, så er jeg veldig bekymret for at elitene ikke vil sørge for at resten av oss har det vi trenger for å kunne leve gode liv, forteller han.

Det er vanskelig å regulere teknologien slik at den kommer oss til gode når den først har overtatt arbeidsoppgavene. Vil løsningen da heller være å regulere teknologien slik at den forblir på et nivå som ikke fortrenger menneskelige arbeidsoppgaver og sikrer at vi kan beholde demokratisk styring?

– Hvis vi ikke lenger trengs som arbeidskraft for de som sitter på verdier og makt, så er jeg veldig bekymret for at elitene ikke vil sørge for at resten av oss har det vi trenger for å kunne leve gode liv.

Grave sin egen grav

Teknologiutvikling vil alltid kreve politisk styring, slik at vanlige folk fortsatt sikres makt og innflytelse, noe Sterri også understreker.

– Nå har vanlige folk makten, og vi kan avgjøre hvem som har politisk makt. Denne makten kan brukes til å styre utviklingen i riktig retning, sier han.

Men klarer hver og en av oss å innse hvor utviklingen kan ta oss, så vi i fellesskap kan ta gode demokratisk forankrede avgjørelser? Sterri mener vi kan støte på problemer når det kommer til å koordinere interessene våre.

– Man vil kanskje ønske seg kortsiktige gevinster av AI, og dermed støtte løsninger som gjør at man graver sin egen grav på lengre sikt, sier han.

Han mener det er spesielt viktig å snakke om dette nettopp fordi mange selskaper har et mål om å lage generell kunstig intelligens, også kalt «sterk» KI, som skal kunne gjennomføre oppgaver og prestere like bra eller bedre enn oss mennesker i alle situasjoner.

– Hvis dette stemmer, så er det et knippe mennesker som sitter i USA og dikterer utviklingen. Skal vi tillate at et lite fåtall skal få lov til å gamble med menneskers framtid? Folk og politikere må på banen, formaner han.

– Det er skikkelig vanskelig for oss å styre teknologisk utvikling, men det er mer håp om å få til endring nå, enn å kunne presse fram en god borgerlønnsordning senere.

Sterri understreker hvordan ledende forskere på AI mener at det er sannsynlig at teknologien kan komme til et nivå tilsvarende generell kunstig intelligens innen dette århundret.

– Vi vet ikke hvor mye det haster, og derfor haster det, avslutter Sterri.