Økende skolevegring blant barn og unge

– Skolevegring er betegnelsen på barn som i utgangspunktet vil gå på skolen, men som av ulike grunner ikke får det til. Det er ikke en klinisk diagnose, men en samlebetegnelse på barn og unge som har bekymringsfullt høyt fravær fra skolen, uttaler psykolog, filosof og professor ved Psykologisk institutt på UiO, Ole Jacob Madsen.

Madsen har sammen med Gaute Brochmann skrevet boken Skolevegringsmysteriet i håp om å sette problemet på agendaen. Flere og flere barn har høyt skolefravær og forklaringen på den økende trenden er sammensatt.

Madsen forklarer at det er flere faktorer som bidrar til økende skolevegring. Utdanningsrevolusjonen har for eksempel ført til at fullført utdanning i større grad har blitt en nødvendighet. Før trengte ikke alle å gå på skolen, men nå må stadig flere gjennom tretten års skolegang for å få arbeid.

Innholdet i skolen har også forandret seg. Skolen har gått fra tavleundervisning der læreren står foran klassen og snakker, til en mer elevorientert pedagogikk fylt med aktiv læring og gruppearbeid. Det stiller større krav til deltakelse fra eleven, men også større krav til å være ekstrovert og sosialt kompetent.

En tredje grunn Madsen nevner, er at flere barn enn tidligere får nevrobiologiske diagnoser som autisme, ADHD og Tourettes. Disse barna er overrepresentert i skolevegringssaker. De nye kravene i skolen kan gjøre det vanskeligere for disse elevene å leve opp til skolens mange forventninger, noe som gjør at flere vegrer seg.

– I en del tilfeller kan man tenke på skolevegring som en beskyttelsesrespons fra barnet. De kan ha blitt tvunget inn i en situasjon der de opplever mobbing, at deres behov ikke blir tatt på alvor, eller at skolen mangler ressurser for å ivareta barn med ulike utfordringer, forklarer Madsen.

Lengre perioder med skolevegring er assosiert med større risiko for å falle utenfor i arbeidslivet, å oppleve ensomhet og å utvikle en psykisk lidelse som voksen.

– For mange er det kun et problem i en periode, og de klarer å komme seg tilbake. For andre blir skolevegring noe kronisk og som forfølger dem gjennom hele skoleløpet, understreker Madsen.

Madsen etterspør et nasjonalt register for skolevegring slik at man kan bli mer oppmerksom på problemet og overvåke om utviklingen går i riktig retning.

Tre prosent av de 800 elevene ved Norges største ungdomsskole, Rana, faller inn under kategorien utfordrende skolefravær.

– Vi bruker ikke ordet skolevegring, men termen utfordrende skolefravær. Det er et økende problem, informerer hovedrektor Kari Edvardsen.

Rana ungdomsskole jobber med å utvikle en bedre systematikk for å møte utfordringene. Sammen med Nordlandsforskning, ønsker de å starte prosjektet RAUS, som står for reduksjon av utfordrende skolefravær.

Edvardsen ønsker en mer forskningsbasert tilnærming til hvordan de skal takle skolevegring. Problemet er så komplekst, at tidligere har det vært lettere å sette i gang tiltak enn å finne ut hvor problemet ligger. Målet med prosjektet er å lage en veileder i sakene som gjelder utfordrende skolefravær.

– Det er viktig at vi kan føle oss trygge på at det er forskningsbasert. Dette handler om ungene sine liv, så det er viktig for oss at vi gjør så godt som vi kan, forklarer hun.

Skolen kan gjøre mye forebyggende arbeid. Edvardsen forteller at en stor del av forebyggingen ligger i å legge til rette for at kontaktlærerne klarer skape et velfungerende læringsmiljø, og smed en trygg relasjon til de enkelte elevene. Tillitsreformen har blant annet som mål å gi ansatte økt handlingsrom til å løse jobben sin slik de mener den best kan løses. Ved Rana ungdomsskole har de god tro på at dette kan bidra til å redusere problemet med skolevegring fremover:

– Jeg sier til lærerne “We are the ones we have been waiting for”. Vi er en stor del av løsningen, avslutter Edvardsen.