Navnebytte forbundet med økt inntekt

– Rektor sier at vi er som en stor familie og sannheten er at jeg også opplever det slik. Jeg har alltid følt meg inkludert, vi har et godt arbeidsmiljø.

Jorge Daniel Agurirre Rodriguez (45) smiler mens han snakker om jobben sin på Lynghaug skole i Bergen. Her er han kontaktlærer for tiendeklasse, og underviser i matte, naturfag og spansk.

45-åringen kommer fra Buenos Aires i Argentina, men har bodd i Bergen i 12 år. Han er en av mange innvandrere som har en god og trygg jobb i Norge.

Samtidig viser forskning at diskriminering av jobbsøkere med minoritetsbakgrunn er et reelt problem her til lands.

Jorge Daniel møtte sin nåværende, norske kone på ferie i Nord-Argentina i 2008, og flyttet sammen med henne i Bergen.

Firebarnsfaren er utdannet biolog med pedagogisk tilleggsutdannelse. Og mens han jobbet som lærer i tre år på en ungdoms- og videregående skole i Argentina, studerte han jus før han flyttet til Norge. Her studerte han spansk på UIB for å få formell undervisningskompetanse i språket.

Med andre ord; han har en solid, akademisk bakgrunn.

Da han den første tiden i Bergen tok norskkurs, jobbet han samtidig på en SFO-avdeling. Han måtte lære tilstrekkelig norsk før han kunne søke på utlyste lærerstillinger.  – Men da han var klar for å kaste seg ut i jobb, skulle det ta tid.

– Jeg søkte på stillinger i Bergen kommune, men fikk ikke noe tilbud. Så da måtte jeg søke i nabokommuner, sier han.

Til slutt fikk han napp, og jobbet først en stund som lærer Sund kommune og deretter i Alver kommune. Men Jorge Daniel trengte jobb nærmere hjemmet i Bergen, og i 2018 kontaktet han Lynghaug skole og spurte om de hadde behov for lærere.

– Jeg fikk først beskjed om at de hadde vikarene de trengte, men de lovet å levere papirene mine til den som hadde ansvar for ansettelser, sier han.

Kort tid etter ble Jorge Daniel invitert til intervju. Han startet som ringevikar, men i dag er han fast ansatt, og stortrives i jobben.

– Jeg husker at jeg tenkte at han er en blid og sympatisk person som ønsker å gjøre en god jobb.

Det forteller Ivar Eiken, rektor ved Lynghaug skole, om sitt første møte med Jorge Daniel.

– Som kollega er han hyggelig, omgjengelig, fleksibel, positiv, innsatsvillig, profesjonell og faglig flink, skryter rektoren videre.

Jorge Daniel har i tillegg god kompetanse i spansk, noe Lynghaug skole trengte, opplyser Eiken.

– Vi er baseskole for morsmålslærere og har innføringsklasse, så en flerkulturell lærerstab er også en selvfølgelig og naturlig del av vår hverdag. Vi har kun positive erfaringer med det, legger han til.

Men i media er det flere ganger avdekket tilfeller hvor jobbsøkere med minoritetsbakgrunn havner nederst i bunken grunnet sitt ikke-norske navn på søknaden. Eiken mener at det er forkastelig.

-Det er selvsagt ikke greit, alle søkere skal behandles likt. Vi ansetter til enhver tid den personen vi mener vil være den beste for organisasjonen, uavhengig av etnisitet, understreker han.

Omfattende forskning fra Norge og flere andre land har samtidig funnet mange bevis for diskriminering når det gjelder sannsynligheten for å bli innkalt til jobbintervju på grunn av navn som tyder på minoritetsbakgrunn.

Det opplyser Janis Umblijs ved Institutt for Samfunnsforskning (ISF).

Han forsker på blant annet integrering av innvandrerbefolkningen.

– Mer konkret viser forskning fra Norge at når man sendte helt like fiktive søknader signert avsender med et typisk norsk navn og avsender med et typisk pakistansk navn, hadde søkere med typisk norsk navn 25 prosent høyere sannsynlighet for å bli innkalt til intervju, sier Umblijs.

Resultatene fra forskning i Norge i forhold til resultater fra lignende eksperimenter i utlandet, indikerer også at Norge ligger nært gjennomsnittet, og at denne typen diskriminering altså ikke er noe særlig mindre av i Norge enn i andre sammenlignbare, vestlige land, ifølge Umblijs.

Forskerne vet mindre om diskriminering i andre faser av arbeidslivet, men i Norsk Forskningsråds prosjekt, NAVIGATE, som Umblijs er en del av, forsøker de å finne svar på dette.

– For eksempel viser foreløpige funn at for noen innvandrergrupper vil det å endre navn til et mer typisk norsk navn være forbundet med økning i inntekt. En studie fra Sverige viser et lignende resultat. Det tyder på at det finnes diskriminering i andre faser av arbeidslivet, forteller Umblijs videre.

Statistikk fra en ISF-rapport publisert tidligere i år, viser at det er noen bransjer som peker seg ut når det gjelder lav andel ansatte med innvandrerbakgrunn, opplyser Umblijs:

Offentlig administrasjon og forsvar, finans, forsikring, eiendom, faglig-, vitenskapelig- og teknisk bransje.

– I samme rapport kommer det frem at ansatte innvandrere er overrepresentert i overnattings- og serveringsbransjen, forretningsmessige tjenester og transportbransjen, sier Umblijs.

Om enkelte arbeidsgivere ikke har invitert ham på jobbintervju på grunn av hans bakgrunn eller navn, er Jorge Daniel usikker på. Han har i alle fall aldri følt seg direkte diskriminert.

– Mitt råd til innvandrere som søker jobb i Norge er å ikke være redd for det, men heller stå på, møte opp personlig eller ringe og vise interesse. Vær stolt av bakgrunnen din, oppfordrer han.

45-åringen synes det er viktig at norske arbeidsgivere satser på minoritetsgrupper med rett kompetanse:

– Med et annet perspektiv og flere måter å se ting på, tror jeg at ansatte med annen bakgrunn og kultur beriker arbeidsplassen.