Når sommerjobben blir permanent

På denne tiden av året sendes det inn søknad etter søknad til bedrifter som har lyst ut sommerjobber. Flere frister går ut allerede i desember og januar, mens andre fortsetter utover våren.

Sommerjobben er vanligvis tiltenkt en yngre gruppe jobbsøkere. Ofte etterlyser arbeidsgiverne tenåringer, studenter og unge voksne. Men når det blir flere som ikke får relevant fast jobb, er det også mange ferdigutdannede som ser seg nødt til å søke sommerjobb.

– Vi blir flere og flere som tviholder på den sommerjobben vi fikk under studiene, fordi vi ikke får fast arbeid.

Dette sier Kathinka Valestrand (26), som har jobbet som vaktleder og formidler på Akershus slott på festningen i Oslo siden 2022. Hun fullførte sin mastergrad i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo sommeren 2024, men har ikke fått fast jobb. Nå er hun økonomisk avhengig av sommerjobben hun fikk under studiene.

– Jeg har veldig mange arbeidsoppgaver: Jeg formidler om slottets historie og kunst, og om norsk kongehistorie og krigshistorie fra 1300-tallet til i dag. Som vaktleder passer jeg også på utstillingen, driver kundeservice og låser, forteller Valestrand.

Hun jobber til vanlig turnus i en 20 prosent stilling. Sommersesongen er den eneste tiden på året hun jobber 100 prosent. Derfor tenker hun på sommerjobben sin som en slags sparegris; det hun sparer opp i løpet av de månedene, kan hun bruke  resten av året.

– Sommerjobben er det eneste som får ting til å gå rundt. Den tredjedelen av året jobber jeg 100 prosent og har råd til mer enn bare husleie og billig mat. Så kan jeg sette resten på sparekonto i tilfelle jeg ikke får jobb etter sommeren, sier hun.

Mangelen på økonomisk frihet gjør at hverdagen preges av stress og angst for Valestrand. Hun synes ikke at hun har råd til å bruke mer enn absolutt nødvendig.

– Sparing, reiser, byturer eller klær, det er ikke noe jeg kan ta meg råd til å gjøre eller tenke på. Hvis jeg er ute på byen så prøver jeg å ikke bruke en krone mer enn nødvendig, sier hun.

Sommerjobben er også et sosialt viktig sted å dra. Der kan hun være sosial med jevnaldrende kolleger med like interesser. Resten av året blir preget av mye innesitting og rastløshet for Valestrand.

– Jeg har ikke noe naturlig tredjested, utenom kanskje bibliotek, hvor jeg kan oppholde meg gratis. Sommerjobben er et sted å gå til hver dag. Det er veldig befriende, sier hun.

Valestrand får ikke fast jobb, og søker derfor også på andre sesongjobber med det formål å spe på den inntekten hun allerede har. Hennes opplevelse er at hun er overkvalifisert for mange av disse jobbene.

– Jeg er litt på overtid, for mange arbeidsgivere vil ikke ansette ferdigutdannede til sommersesongen. Men når det ikke er noen “voksenjobber” som er interessert i oss, så må vi jo søke på sesongjobbene, sier hun.

Hun poengterer at sommeransatte ofte blir behandlet som annenrangs arbeidstakere, med lite kontroll over egne arbeidsoppgaver. Hun ønsker selv først og fremst å bruke kompetansen sin i en relevant jobb, men tror flere arbeidsgivere frykter at hun «bare vil vekk derfra”.

– De forventer at du skal søke deg bort. Derfor vil de ikke nødvendigvis investere så mye tid i deg, eller forvente at du skal bli værende, sier hun.

Likevel synes hun forventningene og kravene som stilles til sommeransatte er høye. Man skal gjerne ha mer utdannelse enn bare masterengraden. Valestrand opplever en forventning om at man skal være en hel bedrift i seg selv. Kravene til kompetanse er høye, og de som har jobbene vil helst ikke gi dem fra seg.

– Det gjør jo at dagens studenter, som burde få arbeidserfaring, ikke får jobbene, sier hun.

Hun mener dette er resultatet av en villet politikk fra norske politikeres side. Årevis med kutt i kulturen har bidratt til færre arbeidsplasser og mindre satsing på å få humanister ut i arbeidslivet.

Hennes egen erfaring er at det er mer behov enn noensinne for de sommeransatte – også resten av året. Trender som arctic tourism har økt populariteten til Norge som turistdestinasjon. Mange av turistene stopper innom Oslo og andre byer i sør, på vei til Nord-Norge.

– Vi burde egentlig slutte å kalle det “sesongjobb”, for det finnes ikke noen høysesong og lavsesong lenger. Oslo er en veldig godt besøkt by, men museene er trege med å innse at det er mye turister her også om vinteren. Med ny rekord i besøkende hver dag, trengs vi som har riktig kompetanse mer enn noensinne, mener hun.

Stiftelsen Norsk Folkemuseum er blant de museene som er avhengig av å ha sommeransatte. De hadde i 2024 hele 523.000 besøkende, hvorav de aller fleste besøkte museet på sommeren. Annette Risåsen, seniorrådgiver i HR ved stiftelsen, forteller at antallet ansatte øker kraftig under sommersesongen.

– Vi ansetter hele 200 sommeransatte. Det er en fordobling av hvor mange vi er resten av året, sier hun.

Stiftelsen Norsk Folkemuseum er satt sammen av Norsk Folkemuseum, Norsk Maritimt Museum, Bygdø Kongsgård, Bogstad gård, Ibsen Museum og Teater, og Eidsvoll 1814. De har også butikker og kaféer på de ulike stedene. Derfor tilbyr de svært forskjellige sommerjobber. Jobbene kan være alt fra omviser til lettmatros.

Da Tendens snakket med Risåsen var det fortsatt over en uke igjen til søknadsfristene deres gikk ut. Likevel hadde stiftelsen allerede fått inn hele 720 søknader på de utlyste stillingene.

– Noen av stillingene våre er veldig spesielle, så vi tiltrekker oss varierte kandidater. Enkelte har mastergrad, og andre ikke. Det kan være alt. Vi er først og fremst opptatt av å ha mangfold blant de vi ansetter, for å speile samfunnet, forteller hun.

Utdannelse er ikke et sentralt krav for de sommeransatte ved stiftelsen Norsk Folkemuseum. Derimot står engasjement, interesse og evne til å formidle sentralt.

– Vi har besøkende fra 0 år til 99 år, som vi ofte påpeker. Det som er viktig for oss er at formidlerne er gode på formidling. I et intervju legger man fort merke til det, sier hun.

Når de skal finne nye sommeransatte, tenker de også på hvem de kan tenke seg å ta med videre etter at høysesongen er over. Risåsen forteller at dette er noe de har i bakhodet under intervjuene. De har ikke kapasitet til å beholde like mange ansatte i lavsesongen, men beholder så mange de kan på tilkalling. Mange av de sommeransatte er også unge voksne, som har andre forpliktelser resten av året:

– For oss så gjør det at mange forsvinner, fordi de skal tilbake på skolen eller reiser til andre steder i landet resten av året. Så det går begge veier, tror jeg. Men jeg ser jo frustrasjonen for de som ønsker fast jobb, sier Risåsen.

Hun understreker at de sommeransatte er helt uvurderlige for driften av stiftelsen.

– Vi kan ikke ta med alle 200 fra høysesong inn i resten av året. Men har vi mulighet til å tilby noe mer, så gjør vi det, avslutter hun.