Menneskerettighetene under press

Da Human Rights Watch (HRW), en av verdens mest innflytelsesrike menneskerettsorganisasjoner, presenterte sin årsrapport for 2024 i januar i år, uttrykte de som ventet sterk bekymring for menneskerettssituasjonen flere steder. Midt i desperasjonen finnes det imidlertid lyspunkter.

– Det som har skjedd i 2024 viser at selv i svært vanskelige tider så finnes det mennesker som våger å stå imot undertrykkelse og som viser at de har mot til å søke endring og fremskritt» sa Tirana Hassan, direktør i HRW på pressekonferansen i forbindelse med rapportpubliseringen.

Hassan pekte for eksempel på Bangladesh, der kontinuerlige protester til slutt klarte å gjøre slutt på mange år med autokratisk styre, og på Venezuela, der demokratiforkjempere tross mange år med diktatur og undertrykkelse, ikke har gitt opp kampen for demokratiske valg.

Selv om det er store menneskerettslige utfordringer flere steder i verden, er menneskerettssituasjonen på Gaza og i Ukraina spesielt prekær. Tanya Lokshina er HRWs assisterende direktør for Europa og Sentral-Asia. Hun peker på at krigen i Ukraina fører til press på menneskerettighetene, ikke bare i selve Ukraina, men også i Russland.

Ifølge Lokshina kjemper Russland en krig på to fronter – én i Ukraina og én internt i Russland, der myndighetene slår hardt ned på den demokratiske opposisjonen og krigsmotstanderne i landet. Hun anklaget også russerne for krigsforbrytelser i behandlingen av ukrainske krigsfanger.

– 80 prosent av tilbakevendte ukrainske krigsfanger sier at de ble utsatt for seksuell vold mens de satt i russisk fangenskap, sa Lokshina på pressekonferansen.

Mener USA er dobbeltmoralske

Russernes hensynsløse krigføring fikk allerede få måneder etter at krigen startet, den amerikanske administrasjonen til å anklage Russland for systematiske krigsforbrytelser. HRW etterlyser imidlertid en liknende amerikansk kritikk av Israel.

Ifølge Sarah Yager, som er HRWs representant i Washington DC, sier amerikanerne at de ikke har belegg for å si at Israel har gjort seg skyldig i forbrytelser mot menneskeheten i Gaza, en holdning Yager beskriver som «dobbeltmoralsk». I året som gikk publiserte HRW selv en rapport som de mener beviser at Israel faktisk har begått forbrytelser mot menneskeheten i Gaza.

HRW kritiserer også både USA og Tyskland for å opprettholde sin militære støtte til Israel, til tross for Israels overgrep mot palestinerne.

Når det kommer til våpenhvilen i Gaza, stiller HRW-ledelsen seg foreløpig avventende. HRWs direktør for Midtøsten-regionen, Lama Fakih, mener at det først og fremst avhenger av hva som vil skje videre. Fakih hevder spesielt at det vil avhenge blant annet av den reelle muligheten palestinerne blir gitt til å få tilgang til den nordlige deler av Gaza-stripen og til å gjenoppbygge hjemmene sine, sa Fakih.

HRWs pressekonferanse fant sted kun få dager før Donald Trump ble innsatt som president i USA, og selv om menneskerettsorganisasjonen også kritiserte Joe Biden for å ha vært for unnvikende i sin støtte til menneskerettighetene, er HRWs ledelse klar på at de er enda mer bekymret for hvor stor rolle menneskerettighetene vil spille i amerikansk politikk med Donald Trump som president.

– Vi er svært bekymret over Donald Trumps vilje til å forsvare menneskerettighetene, sa Sarah Yager.

For Gunnar M. Ekeløve-Slydal, assisterende direktør i Den norske Helsingforskomité, er bildet HRW tegner av menneskerettighetssituasjonen i verden, gjenkjennelig.

Ekeløve-Slydal er i tillegg bekymret for den anti-liberale dreiningen politikken har tatt, også flere steder i Europa.

– Det er ingen tvil om at vi merker at myndigheter i ulike land ikke er så opptatt av menneskerettigheter, sier han til Tendens.

Ekeløve-Slydal sier at det i dagens situasjon er spesielt viktig for menneskerettighetsforkjempere å ikke ha politisk slagside. Samtidig må de være tydelige i sin kritikk av politikere som skader demokratiske strukturer. Det  kan være gjennom forsøk på valgmanipulasjon, økt kontroll over institusjoner som domstoler og media, eller gjennom innskrenkning av rettigheter – eksempelvis for LGBTQ-samfunnet eller minoritetsgrupper.

På samme måte som Human Rights Watch, understreker Ekeløve-Slydal i Helsingforskomiteen at han også ser positive tegn, til tross for de mange utfordringene. Spesielt sier han at sivilsamfunn mange steder har intensivert sitt menneskerettighetsarbeid.

– Det kan virke som om de politiske tilbakeslagene også inspirer til økt innsats for å forsvare menneskerettighetene, sier Ekeløve-Slydal, og holder spesielt frem Polen som et godt eksempel på sivil mobilisering til forsvar for menneskerettighetene.

– I Polen stod ulike grupper sammen for å forsvare grunnleggende demokratiske verdier, og det var en grunn til at PiS (det tidligere regjeringspartiet, journ.anm.) tapte valget, sier han.

Ekeløve-Slydal er også imponert over hvordan menneskerettighetsorganisasjoner i Ukraina fortsetter sitt arbeid, også i krigsherjede områder, gjennom for eksempel prosjekter forkorrupsjonsbekjempelse.

Som HRW er også Ekeløve-Slydal bekymret over situasjonen i Russland, men han oppfordrer til fortsatt å støtte opposisjonen i landet.

– De russiske demokratiforkjemperne er hardt presset, men de finnes enda. Sivilsamfunnet i Russland er ikke dødt, og det er viktig at vi fortsetter å støtte dem, sier Ekeløve-Slydal.