Norge har en sammenpresset lønnsstruktur, og det er bra. Økt omfordeling og mindre ulikhet er blant de viktigste forutsetningene for et sosialt, økonomisk og miljømessig bærekraftig samfunn. Likevel øker ulikheten i landet vårt raskt. Det er imidlertid ikke «høytlønnede» akademikere ansatt i offentlig sektor som driver utviklingen. Likevel er også denne gruppa blant dem som får økt skatteregning til neste år. Finansminister Vedum bør heller se til de store private formuene, arv, virkelig høye lønnsinntekter og andre utviklingstrekk som bidrar til økte forskjeller.
Samfunnsviterne mener at en reell omfordeling må ta utgangspunkt i de store ulikehetsdriverne; store private formuer som går i arv har skapt en ny «adel» av unge arvinger. Faktisk har to tredjedeler av Norges hundre rikeste arvet sine formuer. Det er derfor positivt at budsjettforliket fokuserer på skattetilpasning både nasjonalt og internasjonalt, og vil jobbe for å forhindre at de største formuene undras skatt. I tillegg er det lovende at det i statsbudsjettet fra 2023 skal legges frem beregninger for formuesulikheten i Norge, hvor det også tilstrebes at formuesobjekter som i dag undervurderes i formuesstatistikken inngår med sin reelle markedsverdi. Like fullt føres mye av regningen tilbake til folk med boliger med verdi over 10 millioner. Det vil si at mange som eier en vanlig familiebolig i Oslo og i andre norske byer faller utenfor regjeringens definisjon av de vanlige folkene som skulle prioriteres i denne omgang. Heller ikke vanlige studenter tilgodeses med noen økt studiestøtte, til tross for fagre ambisjoner i valgkampen.