fbpx
Samfunnsviterne mener

Klimapolitikk er faktisk politikk

9. august kom nok en sjokkrapport fra FN. Klimatrusselen er mer akutt enn noen gang og handlingsrommet blir stadig mindre.

Det er på et vis fascinerende i hvor liten grad advarslene tas på alvor. Men det er også en slags logikk i det hele: Jovisst ser vi stadig hyppigere branner, flommer, tørke og andre klimarelaterte katastrofer, men hver og en av disse hendelsene kan også tolkes som isolerte naturfenomener. Samtidig blir vi sakte, men sikkert, vant til en mer ekstrem verden og justerer forventningene deretter. Det er i dette klimasakens problem ligger, i det abstrakte og det gradvise. Derfor er det dessverre lite som tyder på at vi vil handle på grunnlag av denne FN-rapporten heller. Så er det da bare å gi opp og leve som før?

Samfunnsviterne mener at klimasaken må sees i sammenheng med måten vi organiserer samfunnet vårt på. Da nytter det ikke å behandle klima som et isolert fenomen det finnes en enkel «løsning» på uavhengig av alt annet. Snarere må klimasaken gjenspeile avgjørelsene og vedtakene som tas på alle politikkområder, og spørsmålet som må stilles før et vedtak er: «Er dette et bærekraftig vedtak som skaper et best mulig samfunn for flest mulig, nå og i fremtiden?».

Så enkelt og så vanskelig er det å ta klimasaken på alvor.