Samfunnsviterne er derfor glade for at statsbudsjettet legger opp til en økning av de frie midlene til kommunene. En økning på 6,8 milliarder kan virke betydelig, men halvparten går kun til dekning av økte kostnader på blant annet pensjon. Med et samlet forventet underskudd i 2024 på nærmere 10 milliarder, sier det seg selv at utfordringene vil stå i kø for kommune-Norge også i 2025.
Alle bor i en kommune, og det er her velferden til hver enkelt av oss skapes, enten det er barnehage, skole, omsorgsbolig eller kultur. Forvitrer noen av disse basistjenestene, er det lett at flere følger. Fraflytting og «forgubbing» er den største trusselen for mange av Norges kommuner, og denne trenden vil bare fortsette om tjenestetilbudet forsvinner.
Samfunnsviterne er bekymret for kommunenes evne til å forvalte tjenestetilbudet til innbyggerne. På kort sikt må derfor rammene økes slik at innbyggerne får det tilbudet de har krav på. Det er flust av spennende jobber i norske kommuner, men manglende forutsigbarhet i kommuneøkonomien vil bidra til at flere søker seg bort. Et oppsplittet tjenestetilbud med høy vikarbruk er både dyrt for kommunen, og krevende for den enkelte innbygger.
Samtidig vil det være uansvarlig å ikke forholde seg til makrotrender vi allerede ser konturene av i dag. Endret demografi med flere eldre, urbanisering og et mer kompetanseintensivt arbeidsliv gjør at kommunene må tenke annerledes i årene som kommer. «Problemet fremover er ikke mangel på penger, det er mangel på folk», sies det ofte i debatten. Det er derfor ikke bærekraftig at alle små kommuner konkurrerer om den samme kompetansen når det blir færre folk å velge blant.
Samfunnsviternes innspill til det såkalte Generalistkommuneutvalget la derfor vekt på at kommunene må sikres god kapasitet og kompetanse i oppgaveløsningen på alle forvaltningsnivåer. Opprettholdelse av statsforvalterembetenes struktur for å ivareta innbyggernes rettssikkerhet i de minste og mest usentrale kommunene har vært viktig her. Samtidig må nye kommunemodeller forsøkes. Målsettingen med forsøk vil være å etablere robuste kommuner med nødvendig kapasitet og kompetanse – under sterkere demokratisk styring – som kan stå seg godt i en fremtid med endret demografi og arbeidsmarked.