Et arbeidsmarked for de ressurssterke?

Nøkkelen til suksess er kvalifisering og kompetanseheving av de som står uten arbeid. Det nevnes ikke at næringslivet i mange år har økt rekrutteringen av utenlandsk arbeidskraft og gjort det vanskeligere for unge å konkurrere om jobbene som ikke krever høyere kompetanse.

Dropout problematikken i utdanning knytter seg til 2 hovedårsaker. Den ene er feilvalg fordi ungdom uten jobberfaring ofte velger studie etter hva de tror passer. Den andre hovedårsaken er mangelen på lærlingeplasser som igjen er knyttet til at bedriftene ikke ser seg råd til opplæring når de kan hyre billig arbeidskraft utenfra.

Vi har ca. 20% av befolkningen i arbeidsfør alder utenfor arbeidslivet. Mange av disse er på helserelaterte ytelser. Norge er et høykostland der utgifter til lønn gir små marginer for lønnsomhet. Helse henger sammen med en rekke andre forhold som påvirker hverandre. Når Heidi bruker seg selv som eksempel og en kreftsyk kollega på stortinget, viser hun manglende forståelse for at mange som har falt ut av arbeid på grunn av sykdom også har lite ressurser og økonomisk trygghet. Det handler ikke bare om sykdom, men hele livssituasjonen.

Lønnskostnadene gjør at virksomheter ofte har for få ansatte og medarbeiderne blir møtt med høye produktivitetskrav. Norge ligger i front når det gjelder automatisering og digitalisering av samme grunn. Dette gir strukturelle utfordringer vi som nasjon må våge å diskutere. Tror vi at hele befolkningen har evner til høykompetanse jobber? Kunnskap om evnefordeling i befolkningen tilsier ikke det. Da er det nærliggende å tro at regjeringen aksepterer at så mange faller ut i fattigdom for å opprettholde konkurranseevnen.