Samfunnsviterne mener

Dagens Kompetanseløft svikter barn og unge med særlige behov

PP-tjenestens rolle i kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis er ikke laget for barn og unge med særlige behov. Om Kompetanseløftet skal være en realitet i 2025, må det endres.

«Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis» ble varslet i Stortingsmeldingen «Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO» i 2020, og iverksatt i 2021 gjennom tilskuddsordningen for kollektiv etterutdanning.

Kompetanseløftet baserer seg på at det etableres partnerskap mellom barnehage- / skoleeiere og Universitets- og Høyskolesektoren (UH-sektoren). Forstå det eller ei, men pengestrømmen i dette løftet går i hovedsak til UH sektoren, ikke til virksomhetene som jobber med barn og unge.

I en fersk rapport presenteres funnene fra den første evalueringen av kompetanseløftet. Resultatene viser, så og si midtveis før ordningen skal bli permanent (i 2025), at tiltakene utelukkende er iverksatt på et systemnivå og langt unna barn og unge som det er ment å skulle styrkes.

Forstå det eller ei, men pengestrømmen i dette løftet går i hovedsak til UH sektoren, ikke til virksomhetene som jobber med barn og unge.

Et todelt mandat

PP-tjenestens mandat og oppgaver i dag er todelt og handler om å sikre barn og elever rett til utredning og sakkyndig vurdering, og hjelpe skolene med kompetansen og organisasjonen for å bedre oppæringen for elever med særlige behov. Samtidig med evalueringen av kompetanseløftet er det gjennomført en undersøkelse av Nordlandsforskning på oppdrag fra Utdanningsforbundet.

Undersøkelsen viser at PP-tjenesten ikke er rustet til å ivareta sitt samfunnsoppdrag og sitt mandat slik det er per i dag. Ida Næss Hjetland, PP-rådgiver og medlem av sentralstyret i Utdanningsforbundet er bekymret for hvordan PP-tjenesten i nær fremtid skal kunne klare å overta flere oppgaver fra det statlige spesialpedagogiske støttesystemet (Statped) og ivareta et nytt utvidet og tredelt mandat for PP-tjenesten som er foreslått i Ny opplæringslov (Utdanningsnytt, 9.11.22). Den bekymringen deler jeg sammen med svært mange ansatte i PP-tjenesten.

Uklare roller

De nye oppgavene kommunene og PP-tjenesten skal overta fra Statped er ment å realiseres gjennom kompetanseløftet. Fra 2025 skal Statped tilby mer spissede spesialpedagogiske hjelpetjenester til kommuner og fylkeskommuner, mens kommunene og PP-tjenesten skal tilby mer hjelp til flere elever med sammensatte behov enn det de har gjort til nå. Dette gjelder blant annet hjelpetiltak og oppfølging til barn og unge med språkvansker, oppmerksomhetsproblematikk som ADHD, og andre nevroutviklingsforstyrelser som autisme, Tourettes syndrom samt alvorlige sammensatte lærevansker og psykiske helseplager/skolevegringsproblematikk.

Evalueringen av kompetanseløftet tydeliggjør at rolleforståelsen til flere av samarbeidspartnerne og arbeidsdelingen mellom de ulike forvaltningsnivåene og deltakerne som er valgt ut er uklar. Slik det ser ut nå, kan det virke som at det er store spenninger mellom partnerne om tiltak som dreier søkelyset vekk fra barnets behov til fokus på skole- / barnehageeiers behov.

taylor-flowe-4nKOEAQaTgA-unsplash-scaled-aspect-ratio-9-16
Barn som sitter og ser på læreren underviser foran seg.

PP-tjenestens mandat og oppgaver i dag er todelt og handler om å sikre barn og elever rett til utredning og sakkyndig vurdering, og hjelpe skolene med kompetansen og organisasjonen for å bedre oppæringen for elever med særlige behov, skriver Kathe Lundahl, PP-rådgiver i Oslo og hovedtillitsvalgt for Samfunnsviterne.

Foto: Et illustrasjonsbilde av Unsplash

Flere er bekymret

I forkant av iverksettingen av kompetanseløftet er det gjennomført behovsmeldinger, men det kan ifølge rapporten se ut som at behovsmeldingene i for stor grad er basert på lederes vurderinger, og for lite på behovene til de som jobber i PP-tjenesten, lærernes vurderinger og andres vurderinger i laget rundt i barnehager og skoler. Ikke minst er behovsmeldingene svært lite farget av barn og elevers egne vurderinger og behov. Etter mitt syn er dette åpenbart er et brudd med intensjonen i kompetanseløftet.

Mange av oss som jobber i PP-tjenesten har vært bekymret lenge. Fra sidelinjen og uten muligheter for medvirkning, har vi sett på de samme spenningene og utfordringene som evalueringen viser.

Man kan undre seg over at når man nå har muligheten og midlene tilgjengelige, ikke likevel klarer å løfte frem tiltak som sikre bedre og større grad av tilgjengelige hjelpetilbud til de barne- og ungdomsgruppene PP-tjenesten og kommunene har ansvaret for.

 

Mange av oss som jobber i PP-tjenesten har vært bekymret lenge. Fra sidelinjen og uten muligheter for medvirkning, har vi sett på de samme spenningene og utfordringene som evalueringen viser.

Millioner av kroner går til UH-sektoren

I statistikken det vises til i rapporten antydes at Oslo kommunes er kommet lengst i selve implementeringen av kompetanseløftet. Samtidig stiller rapporten spørsmål om hvorvidt dette faktisk er reelt. Vi som jobber i PP-tjenesten i Oslo kan godt se for oss at Oslo er kommet lengst i bruken av midler, men hvorvidt vi har fått valuta for disse midlene er en annen diskusjon. Det rulles ut implementeringsteori for enorme millionbeløp som nesten utelukkende går til Universitet i Stavanger og Læringsmiljøsenteret, som er den UH-sektoren som i hovedsak vant midlene i Oslo.

Her gis foredrag på dyre hotellkonferanser med temaer som «suksessfaktorer i implementering, barrierer i endringsarbeid og ledelse av kollektive prosesser /å lede individuell og kollektiv kapasitetsbygging for en mer inkluderende praksis». Mange lurer på om vi har fått et implementeringsspøkelse i Oslo?

PP-tjenesten er ikke en tjeneste der «systemmandatet» eller oppgavene knyttet til kompetanse- og organisasjonsutvikling som det heter i lovteksten, er et slags selvstendig adskilt mandat.  Systemoppgavene er heller ikke av kvalitativ karakter eller løsrevet fra barnas individuelle rettigheter og behov. I evalueringsrapporten foreslås det at det må komme på plass et system som sikrer at de organisatoriske grepene som gjøres i kompetanseløftet faktisk svarer ut reelle behov som er representert i barne- og ungdomsbefolkningen (Wendelborg m.fl., 2022).

Tiden renner ut

Vi har dårlig tid! I det Kompetanseløftet som skal være en realitet i 2025 har vi muligens fått en ny opplæringslov, og mulig endrede mandater for PP-tjenesten. I forslaget til den nye opplæringsloven foreslås at PP-tjenesten skal få et tredelt mandat der forebyggende tiltak blir en ny oppgave og følgelig med et nytt rettskrav sammen med dagens lovpålagte oppgaver. Dette uten bemanningsnorm eller tydelige kompetansekrav.

I Samfunnsviternes høringsuttalelse til ny opplæringslov foreslår vi i tillegg til en norm for bemanning samt tydelige krav til kompetanse for dem som skal arbeide i PP-tjenesten, faktisk å gå bort fra ordlyden kompetanse- og organisasjonsutvikling som en av PP-tjenestens oppgaver.

Vi mener at det viktige forebyggende samfunnsoppdraget som er foreslått i en ny opplæringslov er et viktigere og bedre mandat, og som lettere kan sees i sammenheng med retten den enkelte elev har til å få sin sak, sine vansker og behov vurdert. Slik det er blitt til nå, fører systemmandatet i PP-tjenesten til at man i stadig større grad definerer seg vekk fra barna og elevene. Begrepene kompetanse- og organisasjonsutvikling hører næringslivet til, og ikke en hjelpetjeneste til barn og ungdom. Begrepet gjør det lett å misbruke midler og ressurser og ekskludere seg vekk fra kjerneoppgavene og bort bra de PP-tjenesten er til for, og kanskje det er nettopp det vi ser konturene av gjennom kompetanseløftet slik det ligger an til nå?