Bemanningskrisen løses ikke med snever nyttetenkning!

Debatten i kjølvannet av justeringene i pensjonssystemet viser at hvordan den såkalte eldrebølgen skal håndteres er et kontroversielt spørsmål – konklusjonen hos de fleste er uansett at vi alle må stå lenger i jobb.

Men når kommer denne eldrebølgen? Faktum er at den er her allerede, og i 2030 består Norges befolkning av flere eldre enn unge. Mange arbeidsgivere opplever det som vanskelig å få tak i nok arbeidskraft, og utfordringen vil bare øke i årene som kommer. Stadig færre arbeidstakere skal altså ivareta viktige velferdsfunksjoner for stadig flere som ikke er i jobb. Da blir det færre å dele kostnadene på, og også lavere skatteinngang for staten.

Det er i denne konteksten at regjeringen ønsker å rendyrke nyttetenkningen enda mer. Bort med tilleggspoeng for folkehøyskoleopphold og friheten til å «rote bort» noen år før man bestemmer seg. Språkfagene er heller ikke nyttige nok her, kun realfag. Målet uttales klinkende klart: å få de unge ut i det produktive arbeidslivet fortest mulig.

Faktum er at dagens unge har vokst opp i et konkurransepreget miljø som har skrudd seg stadig mer til de siste 10-15 årene. Da er den kortsiktige nyttetenkningen til regjeringen nettopp det: kortsiktig. Snarere enn å pushe og strømlinjeforme, må vi tenke nytt. Vi må se på løsninger der ungdom som i dag faller utenfor arbeidslivet inkluderes, men også de med funksjonshemninger, de med helseutfordringer og seniorer som ønsker å stå lengre i jobb.

Samtidig må vi også gi litt rom til unge som trenger å finne seg selv: til å gå på folkehøyskole, til å reise i Asia, til å jobbe deltid og tenke på hva de vil bli. Utfordringene for arbeidslivet i årene som kommer løses nemlig ikke ved å gjøre det enda mer slitsomt for de som er på vei inn i det. Arbeidstakere som blir utbrente og umotiverte når de er 40 er ikke bærekraftig, verken for trygde- og pensjonssystemet eller for den enkelte.

Vi må derfor legge til rette for interessante karrierer med utdanningsmuligheter underveis og en arbeidsbelastning som ikke tar knekken på folk slik at de forsvinner til andre bransjer. Men ikke minst: legge til rette for at en mangfoldig og fleksibel inntreden til høyere utdanning og arbeidsliv ikke er et problem, men en styrke.