Alle må inkluderes i arbeidslivet

Sysselsettingsutvalgets rapporter mangler flere tiltak som inkluderer alle i arbeidslivet. For å forebygge ulikhet, må også utstøtingsmekanismer i arbeidslivet fjernes.

Ulikhet kan forebygges gjennom inkludering i arbeidslivet og tiltak for å støtte opp under utdanning og livslang kompetansebygging. Dette er tiltak Samfunnsviterne støtter. Selv om kompetansepåfyll, dialog og oppfølging er viktig for å få innpass i arbeidslivet, må også grunnleggende behov som trygge boforhold og livsopphold være tilgjengelig og ha et tilstrekkelig nivå for alle som har behov. Med et tilstrekkelig nivå på stønader som sikrer grunnleggende behov kan alle få en mulighet til å konsentrere sine ressurser på å komme seg ut av uførhet eller andre fattigdomsfeller. Først når disse behovene er dekket, kan kompetansepåfyll og andre tiltak være viktige for å gi innpass i arbeidslivet for de gruppene som i dag faller utenfor.

Samfunnsviterne ønsker alders-ubestemte regler i arbeidslivet og vi støtter derfor heller ikke å senke aldersgrensen. Vi må ta utgangspunkt i det vi vet, nemlig at eldre motiveres av like muligheter til kompetanseheving, interessante arbeidsoppgaver, fleksibilitet, autonomi og mulighet til å ta sin kompetanse og erfaring i bruk. For eldre arbeidstakere har vi liten tro på at motivasjonen for å stå i arbeid blir bedre av utvalgets forslag om at arbeidsgiver og den eldre arbeidstakeren må «bli enige om en lønn begge parter kan leve med».

Det bør også være større rom for retrettstillinger og det kunne hatt stor effekt å fjerne samordningsreglene i offentlig tjenestepensjon, som gir tap ved fortsatt arbeid for eldre årskull.

Forslagene Sysselsettingsutvalget fremmer om forlenget prøvetid, trygdejustert lønn og utvalgets tanker om at det kan være behov for flere lavtlønnsjobber, er uheldig. Vi trenger ikke flere utstøtingsmekanismer eller at folk låses i jobber med en lønn de ikke kan leve av.

Vi er uenige i at innføring av en «innsatsperiode» på ett år, før unge kvalifiserer til arbeidsavklaringspenger eller innføring av en ny stønadskategori for ungdom, er en god løsning. I stedet bør vi ha et stønadssystem som er enkelt å manøvrere i og kortere saksbehandlingstider i Nav og i Trygderetten.

Er det ikke på tide at karensreglene for arbeidsavklaringspenger avvikles? Syke mennesker må være sikret trygghet for sin økonomi og sitt livsopphold. I dag bør målet være å forsterke de unges og de uføres ressurser og ikke minst opplevelsen av å være mennesker med verdi.

Et arbeidsliv som inkluderer alle krever at sysselsettingspolitikken endres, og at det ses i sammenheng med rammebetingelsene og behovene i samfunnet. Kommunene bør få klare rammer for å kunne jobbe systematisk med inkludering i arbeidslivet.

For å løse sysselsettingsutfordringene må det også sikres trygg og tilstrekkelig inntekt, trygge boforhold og deltakelse i lokalsamfunn, idrett og andre aktiviteter.

Andre tiltak som kan bidra til å øke sysselsettingen er fleksible arbeidssteds-ordninger, større fleksibilitet i sykepengeordningen, gode rammer for sosialt entreprenørskap, rett til deltidsarbeid for delvis uføre, fortsatt arbeid med livslang kompetanseheving for gjennom hele arbeidslivet.

Om vi skal ha et inkluderende arbeidsliv for alle, må vi jobbe systematisk med å forebygge ulikhet på alle nivåer i samfunnet og utstøtingsmekanismer i arbeidslivet må fjernes.

Les vårt høringsinnspill her.