Mannsrollen i krise

Tallenes tale er klar; det er flest menn som dropper ut av skolen og som sitter i fengsel selvmordsraten er høyere enn hos kvinner og i tillegg er det flere menn enn før som ender som ufrivillig single og barnløse. Parallelt med de dystre tallene er det også en bekymring for det som har med identitet å gjøre, ifølge professor i klinisk psykologi, Per Einar Binder.

– De senere årene har det vokst frem subkulturer på internett innen det som kalles «mannosfæren». Her finner vi en del mer ekstreme maskuline identiteter, med tilbakevending til forestillingen om den dominante mannen. De skylder da ofte på hva de beskriver som en «feminisering» av samfunnet, forteller Binder.

«Men Going Their Own Way», Incel-bevegelsen og unge menn som har Andrew Tate som forbilder, er eksempler på dette. Til grunn for subkulturene som vokser frem murrer en frustrasjon over endringer i mannsrollen, ifølge psykologiprofessoren.

– Hva består den største endringen av?

– Fysisk styrke er ikke lenger så etterspurt i dagens samfunn. Å være mann på 1950-tallet handlet om å bli familieforsørger. Du hadde en retning i livet. I dag må menn finne opp mer hva identiteten og rollen sin skal være. Samtiden stiller det også større krav til relasjonskompetanse og gode verbale evner. Dette er noe kvinner i snitt er sterkere på.

Binder mener vi lenge har vært redde for å snakke om kjønnsforskjeller – også de psykologiske – i frykt for at det skal skape stereotypier. Problemet er at man da lar være å snakke om helt reelle forskjeller. Det har vært en dårlig strategi, ifølge professoren.

– Det blir litt som venstresidens håndtering i Sverige, der man ikke har snakket om utfordringene med innvandring. Vi skulle vært mye mer på ballen også i kjønnsdebatten. Poenget vi må få frem er at «ja, det er gjennomsnittsforskjeller». Men også at overlappet mellom kjønnene er så stort at mange kvinner har typisk ‘mannlige’ egenskaper og omvendt. Slik kan vi samtidig bekjempe livsbegrensende stereotypier.

Binder mener vi må se på spesifikke sektorer i samfunnet hvor menn ikke har funnet seg så godt til rette, som for eksempel skolen.

– Mange gutter trenger mer struktur og klarere forventninger, mer rom for godartet konkurranse og for å være fysisk aktive, understreker han.

I samfunnsfag og psykologi har det vært en trend å snakke ned tradisjonelle maskuline idealer. At man har latt det gå inflasjon i begrepet «toksisk maskulinitet» har virket negativt, ifølge Binder.

– Den amerikanske psykologforeningen hadde for eksempel et policy-statement for noen år tilbake hvor de beskrev maskulin identitet i utelukkende negative termer. Når man ikke snakker noe om de positive sidene, som f.eks tradisjonelt heroisk mot, skaper man også en kulturell distanse til de man skal hjelpe, påpeker han.

Denne holdningen til maskulinitet har spredt seg med bruken av SoMe og internett. Når så mye blir omtalt negativt også av typen «glad i å konkurrere» og «liker å tøffe seg» – som jo mange gutter gjør, virker det svært fremmedgjørende, ifølge professoren.

– Ydmykelse er følelsenes atombombe. Å oppleve et kraftig fall i status og at du ikke har noen måte å reise deg på, er psykologisk sett veldig farlig – spesielt for menn, forteller Binder.

I følge Binder mener konfliktforskeren Evelin Lindner at ydmykelse ofte kan gi drapsfantasier. De få som omsetter dette i handling, er som regel menn. Ydmykelse kan også gjøre at man er til fare for seg selv.

– Ydmykelse gir ikke like ekstreme utslag hos kvinner, de kobler de seg raskere på felleskapet og har flere nære relasjoner å støtte seg på når livet blir vanskelig, forteller Binder.

Å ha noen som ser deg, som gir deg anerkjennelse og dermed også status – er noe grunnleggende alle mennesker trenger. Men mange gutter føler på et utenforskap allerede fra tidlig alder av.

Forskningen til pedagogikkprofessor Thomas Nordahl viser at spesielt gutter henger etter fra tidlig barneskolealder av. Det er disse du finner igjen i NAV-køen når de blir 20 år, hvis vi ikke setter inn tiltak tidlig nok, mener Nordahl.

2 av 3 som mottar individuelt tilrettelagt opplæring i skolen, er gutter. Av barn som får ADHD-diagnoser og diagnoser på autismespekteret er ca. 70 prosent gutter.

– Når skolefaglige prestasjoner vurderes gjennom standpunktkarakterer, som er viktig for videre skolegang, ligger guttene langt etter jentene. I snitt ligger gutter ett skoleår etter i faglig læring når de er ferdige i grunnskolen, opplyser Nordahl.

Bildet er relativt entydig; gutter har større utfordringer, og hjelpen de får ser ikke ut til å fungere. Forskning viser at vurderingsprinsippene i skolen, kan være noe av årsaken til dette.

– Vi har mange måter å måle skolefaglige prestasjoner på. En måte er nasjonale prøver som måler engelsk, lesing og regning. Dette blir gjort maskinelt og er en vurdering der datamaskinen ikke vet kjønnet til eleven. Da ser vi at gutter og jenter stort sett er like flinke, forteller Nordahl.

– Vil det si at lærerne har en tendens til å favorisere jenter?

– I forskningen antyder vi at det kan ha en sammenheng. Det er ikke nødvendigvis bare fagkunnskapen som vurderes, lærerens mer grunnleggende oppfatning av eleven spiller også inn. Vi vet at gutter utfordrer lærere mer med adferd og språkbruk. Det kan slå inn på måten de vurderer eleven på.

Vurdering ut fra rett og galt-prinsippet var mer brukt før i tiden. I dag skal eleven argumentere mer for svaret sitt, dybdelæring er i vinden og det skriftlige blir stadig viktigere. Norsk er eksempel på et fag med mye subjektivitet i vurderingene. Det er åpenbart at det er andre ting som lett slår inn, ifølge Nordahl.

– Utfordringen blir at guttene starter videregående opplæring med gjennomgående lavere karakterer enn jentene. Det blir en seleksjon i forhold til hvilke skoler og linjer de kommer inn på, forteller han.

Å lykkes i skolen uten for mange negative opplevelser, er essensielt for å komme inn på arbeidsmarkedet, men det reduserer også risikoen for å havne i rus og kriminalitet. I dag er det nesten 10 prosent flere jenter enn gutter som består videregående opplæring. Mens de mest attraktive studiene som tannlege, medisin, veterinær og juss har en stor overvekt av jenter – ofte opp mot 70-80 prosent.

At menn derimot topper de kjipe statistikkene, kan i mange tilfeller spores tilbake til skolen, ifølge Nordahl.

– Der ser også ut som jenter profitterer mer på at skolen har fokus på utvikling av kognitiv kunnskap. Skolen er tilpasset stille, finmotorisk arbeid og ikke den litt mer utagerende adferden som det er helt normalt at gutter kan ha, forteller han.

Det finnes unntak. Lillehammer er eksempel på en kommune med små kjønnsforskjeller i skolen, ifølge Nordahl. De som lykkes kjennetegnes av «gode allmennpedagogiske tiltak». Lærerne er ofte veldig gode på struktur, de gir tydelige beskjeder og har høye forventninger. Dette er noe gutter ser ut til å trenge.

– Gutter responderer dårligere på valgfrihet, da finner de ofte på ting som ikke er så hensiktsmessig i skolesammenheng. Skolen hadde en periode mye «Ansvar for egen læring», det var ikke så smart for guttenes del, sier professoren

Han mener utviklingen av fellesskolen (tidligere kalt enhetsskolen), der man har fokus på at felleskapet skal være strekt, er truet av individualisering. Vi blir opptatt av individets behov og ikke individet i fellesskapet.

– Da får vi en situasjon hvor stadig flere tas ut av fellesskapet, fordi vi mener deres behov tilsier at de ikke bør være så mye i fellesskapet, og implisitt uttrykker at de ødelegger for det. Dette rammer gutter mest, påpeker Nordahl.