Lønnsoppgjøret 2022: Streikens historiske kraft!

Trepartssamarbeidet er en av bærebjelkene i det norske arbeidslivet. Arbeidstakere, arbeidsgivere og staten møtes for å hamre ut en avtale som skal sikre gode og oversiktlige vilkår for partene. Våren 2022 møtes de igjen, denne gangen til hovedoppgjør hvor lønn og vilkår skal forhandles om. Skulle det mot formodning ikke bli enighet mellom partene, kan arbeidstakerorganisasjonene ta i bruk ett av sine mest drastiske verktøy, streik.

Jonas Bals jobber som rådgiver i LO, og arbeider med spørsmål rundt sosial dumping og norsk arbeidsliv. I 2021 utga han boken «Streik», hvor han tar leseren med gjennom historien til arbeidstakernes sterkeste verktøy. Boken er inspirert av negative opplevelser han selv hadde i maler-bransjen.

Hvorfor streiker vi?

– Det korte og enkle svaret er at man gjør det i et forsøk på å forbedre egne lønnsforhold, arbeidstid og arbeidsmiljø. Men som jeg viser til i boken så har streiken historisk sett også vært et viktig ledd i demokratiseringen av Norge.

Bals forteller at arbeidstakere i Norge for hundre år siden manglet mange av de rettighetene vi i dag tar for gitt. Historiske øyeblikk som da fyrstikkarbeiderne gikk til streik i 1889 var med på vise arbeiderne at de kunne kreve bedre vilkår gjennom organisert samarbeid.

Utover 1900-tallet økte konfliktene i både lengde og omfang, og i 1931 ble mer enn 60 000 arbeidere stengt ute fra arbeidsplassene sine i en fem måneder lang storlockout. Det var under denne arbeidskampen det såkalte Menstad-slaget fant sted i Telemark, der statspoliti og militære styrker ble satt inn.

– Lockouten var et forsøk på å sulte arbeiderne til forhandlingsbordet for å få dem til å akseptere store lønnskutt, men også et forsøk på å knekke fagbevegelsen, sier Bals.

Lockouten endte i et slags uavgjort, hvor mer ekstreme krefter som hadde hatt innflytelse på arbeidsgiversiden, ble svekket. Det la grunnlaget for Hovedavtalen i 1935, som etablerte felles spilleregler for arbeidskonflikt. Dette hadde en stabiliserende effekt på norsk arbeidsliv og konfliktnivået ble redusert. Først i 1986 prøvde arbeidsgiverne seg igjen på lockout, men også denne gangen klarte fagbevegelsen å stå imot. De beholdt lavlønnstilleggene og fikk i tillegg redusert arbeidstida til 37,5 timer i uka, og Norsk Arbeidsgiverforening (NAF) gikk i oppløsning. Siden har vi sett flere mindre lockouter, og trusler om å bruke det, men ingen som har nådd et 1986-omfang.

Jonas Bals mener det er viktig å kjenne historien for å kunne orientere seg i vår egen tid. Han mener mye av det som kalles «nytt arbeidsliv» i virkeligheten er en reprise på det gamle, og som fagbevegelsen brukte mye krefter på å organisere seg vekk fra. Han understreker at det viktigste er at mange nok er organisert.

– Det er litt med fagforeninger som det er med hjemforsikring: Når huset ditt brenner er det for seint å tegne forsikring. Det å stå i en fagforening er ikke bare viktig for den individuelle tryggheten, men enda viktigere er den kollektive styrken. Velger man å stå utenfor har man i realiteten tatt ett valg om å svekke fellesskapet, sier han.

Om det blir streik i 2022 eller ei gjenstår å se, men partene er klare. Arbeidstakerorganisasjonene har allerede forberedt de aktuelle virksomhetene som skal tas ut ved en eventuell streik. Det forteller John Kenneth Ludvigsen, som er medlem av Arbeidslivsutvalget og representerer Samfunnsviterne i Akademikerne Stat.

Han sitter også i beredskapsutvalget, en gruppe som tar ut og hjelper lokale streikekomiteer i forkant av oppgjør. Ludvigsen er særlig spent på tilbudet statsansatte får i årets oppgjør. Han er klar på hva som kreves for å unngå en konflikt.

– Det viktige i årets lønnsoppgjør blir å få en reallønnsvekst. Vi fikk en reallønnsnedgang i fjor, samtidig har inflasjonen vært veldig høy, sier han.

Reallønnen er den lønnen man mottar korrigert mot prisstigningen i samfunnet. I 2021 har prisene økt mer enn det vi har vært vant til i Norge de siste årene, noe som blant annet skyldes korona-pandemien og kraftmangel. John Kenneth Ludvigsen mener dette har ført dårligere vilkår for de som jobber i staten.

– Statsansatte har fått et kjempedårlig oppgjør de siste to årene. Det skyldes pandemi, og det skyldes at frontfagene har vært utsatt. Dette setter gjerne rammene for det øvrige oppgjøret. Samtidig har staten brukt frontfagene som en fasit og ikke en norm, som det er ment som. I årets oppgjør må det bli en klar reallønnsvekst, det går ikke an å se for seg noe annet. Med renteøkning, prisvekst, og de strømprisene vi har sett i år, så må tallet bli ganske høyt.

Frontfagsmodellen er et grunnleggende prinsipp i norsk lønnsforhandlinger der konkurranseutsatte yrker forhandler lønn først, og blir førende for videre forhandling slik at norske arbeidere ikke skal utkonkurreres av utenlandske arbeidere.

Ludvigsen ønsker ikke å skissere noe konkret tall, en oppgave han overlater til forhandlerne, men advarer mot effekten det kan ha for statens evne til å rekruttere om det ikke blir en markant oppgang.

– Det er et stort problem for staten om de får problemer med å rekruttere arbeidskraft til stillinger som IT, vassdragsvoveråking i NVE for å nevne noen eksempler. Staten bør kjenne sin besøkelsestid.