Nyheter

Krise i klesindustrien: – Har blitt satt 20-30 år tilbake i tid

Klesbransjen er allerede sterkt kritisert for sitt forhold til arbeidsrettigheter og arbeidsmiljø. Nå kan det se ut til at ting har gått fra vondt til verre de siste to årene.

Fra utsiden kan det se ut som problemene i klesbransjen knyttet til arbeidsrettigheter og arbeidsmiljø gjennomstyrer den internasjonale klesindustrien. Enten det er snakk om miljø, arbeiderrettigheter eller kvaliteten på det som blir masseprodusert; kritikken er ikke til å ignorere. Forskning viser likevel at aspekter ved industrien har forverret seg siden 2020:

– Pandemien har påvirket klesindustrien på alle områder. Flere av våre medlemmer sier at man har blitt satt hele tjue-tretti år tilbake i tid.

Dette sier leder for Etisk handels tekstilteam Marthe Kielland Røssaak. Etisk handel er en medlemsorganisasjon og ressurssenter for bærekraftig handel. Tekstilteamet jobber med styrking av arbeiderens stemme og aktsomhetsvurdering, i samarbeid med sine medlemmer.

Marthe-Rossaak.-Foto_-Etisk-handel_-aspect-ratio-9-16
Porettbilde av Marthe Rossak

Leder for Etisk handels tekstilteam, Marthe Kielland Røssaak.

Foto: Etisk Handel

Røssaak kan fortelle at mange selskaper som før pandemien hadde bygget et tett og tillitsbasert forhold med fabrikkene sine, nå har mistet dem. Det er særlig mangelen på inspeksjoner som har gjort det vanskelig. Over de siste par årene kunne ikke lenger selskapene følge med på hvordan det stod til på fabrikkene. Flere selskaper endte også opp med å stoppe betalingene og å sparke flere ansatte.

– De flinkeste selskapene hadde kontakt med fabrikkene, og sa at de kom til å fortsette bestillingene. De samarbeidet for å finne en løsning. De som var dårligere stoppet produksjonen og fryste betalingene til arbeiderne sine,  sier Røssaak.

Røssaak sier at særlig kvinner har blitt påvirket av pandemien i uproporsjonal grad. Man har sett en økning i kjønnsbasert vold.

 

photo-1603782637810-95d06f1d5663

Illustrasjonsbilde. Over de siste par årene kunne ikke lenger selskapene følge med på hvordan det stod til på fabrikkene. Flere selskaper endte også opp med å stoppe betalingene og å sparke flere ansatte.

Foto: unsplash

De flinkeste selskapene [...] samarbeidet for å finne en løsning. De som var dårligere stoppet produksjonen og fryste betalingene til arbeiderne sine.

En bransje full av løgn

Ingun Grimstad Klepp er professor i klær og bærekraft ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO og etnolog. Hun mener hovedproblemet ved klesindustrien er at den er for dårlig regulert.

– Ingen vet alt om dette. Det er for det første fordi denne bransjen er full av løgn, sier hun.

Ingun-_-Foto_-Sonja-Balci-_-OsloMet.-2000x-aspect-ratio-9-16
Portrettbilde av Ingunn Sonja

Ingun Grimstad Klepp er professor i klær og bærekraft ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO og etnolog.

Foto: OsloMet

En bransje full av løgn

Klepp poengterer at mye av markedsføringen forbrukere blir møtt med ikke stemmer. I en industri hvor mange selskaper har lite åpenhet og ikke er vant med å snakke sant, hvordan skal man vite hva produksjonen egentlig har kostet?

Ingen vet alt om dette. Det er for det første fordi denne bransjen er full av løgn.

– Pandemien har vist oss de store svakhetene ved den internasjonale klesproduksjonen. Både når det kommer til maktfordeling, sårbarhet og transport. Vi ser tydeligere hvem det er som sitter igjen med regningen, sier hun.

Hun understreker likevel at det er et sammensatt problem. Klesindustrien har også bidratt til å skaffe flere sårt trengte arbeidsplasser i land som India og Bangladesh.

– Arbeidsplassene har ofte vært dårlige, men det har også gitt kvinner mulighet til å forsørge seg selv og barna sine, sier Klepp.

Fakta om arbeiderrettigheter i klesindustrien: :

– Antall land som nektet eller begrenset arbeidernes ytringsfrihet økte fra 56 i 2020 til 64 i 2021.

– 87% av 149 land undersøkt av ITUC brøt arbeidernes rett til å streike. Det er en økning fra 68% i 2016. 

– I 2021 ble arbeidere utsatt for vold i 45 land.

– Myanmar er blant de ti verste for arbeidere, og ett av seks land hvor fagorganiserte ble drept i 2021. I 2020 var landet også et av de ti landene norske kleskjeder importerte mest fra.

Kilde: Global Rights Index ITUC

Ny lov skaper håp

Det vanskelig å vite hvor man skal begynne for å skape endring. Klepp og Røssaak er enige i at sterkere regulering er veien å gå. I sommer kom nyhetene som ga mange håp. 1. juli trådte den nye, åpenhetsloven, lansert av barne- og familiedepartementet, i kraft. Loven skal fremme arbeideres rettigheter og arbeidsforhold, og sikre allmennheten bedre tilgang på informasjon om bransjen.

– Loven gir oss alle – deg og meg – mulighet til å gjøre en forskjell. Hvis man skal ha fokus på forbrukeren, så har den virkelig mulighet til å gjøre en forskjell nå, sier Røssaak begeistret.

Klepp understreker viktigheten av en sterkere offentlig regulering. Hun mener det er begrenset hvor mye enkeltpersonen kan gjøre.

– Skal vi få til store endringer, må myndighetene med. Mange kan være enige i urettferdigheten, men hvordan skal vi faktisk få til endringer? Det er lettere sagt enn gjort, og forbrukere er så maktesløse i det her, avslutter hun.