– Krigsofre risikerer å bli overgrepsofre

De nyeste tallene fra United Nation Population Fund (UNFPA) kartlegger at en fjerdedel av den ukrainske befolkningen har forlatt hjemmene sine siden starten av krigen. 7,7 millioner mennesker er internt fordrevet og 5,4 millioner mennesker har flyktet fra landet. Mesteparten av de som flykter er kvinner og barn.

Å flykte er noe av de farligste jenter og kvinner utsetter seg for. Ukrainske kvinner var allerede en sårbar gruppe før krigen. En rapport fra ORF viser at en av tre ukrainske kvinner hadde opplevd seksuell vold i 2019. Kjønnsbasert vold øker i konflikt, og opptil to av tre kvinner har opplevd fysisk eller seksuell vold i en krisesituasjon ifølge UN Women. Frykt og desperasjon i en fluktsituasjon gjør at man blir et lett bytte for menneskesmuglere.

Taina Bien-Aimé, direktør for koalisjonen mot handel med kvinner (CATW), skriver i Womens eNews at menneskesmuglere retter seg mot ukrainske jenter og kvinner som har flyktet. Halliker ved grenseovergangene tilbyr transport, arbeid eller overnatting til desorienterte og desperate kvinner. I kaoset ved togstasjonene har det vært lett for folk med onde hensikter å gjemme seg blant de med gode intensjoner. I Berlin har man oppdaget menneskesmuglere og halliker kledd i sikkerhetsvester, med hensikt om å lokke flyktningene hjem til seg, forteller Bien-Aime. Dette er vester som vanligvis brukes av bistandsarbeidere.

Shirin Tinnesand er flyktning- og migrasjonskoordinator for bistandsorganisasjonen WADI. Hun har vært aktiv i arbeidet om å skape en struktur i evakueringen ved Krakow. Når det kommer til menneskesmugling og menneskehandel, har de hovedsakelig jobbet med å fjerne amatørnettverkene. Det vil si de enkeltaktørene som for eksempel kjører ned og plukker opp flyktninger på egen hånd fra togstasjonene. Amatørnettverkene gjør det vanskelig å skille mellom de med gode og dårlige hensikter, som setter flyktningene i en farlig situasjon.

Det har dukket opp flere hendelser hvor privatpersoner har utnyttet seg av flyktningenes sårbare situasjon. I England er det rapportert om menn som tilbyr et hjem i bytte mot sex. Det har ført til at FN har formelt bedt de britiske myndighetene om å unngå å sette ukrainske kvinner i hjem med single menn. Under en politiaksjon i Sverige i mars, arresterte de 38 menn for kjøp av sex, hvor 30 av dem hadde kjøpt fra trolig nylig ankommende kvinner fra Ukraina. Kvinnene politiet har snakket med, opplyser at det er krigen som gjorde at de havnet i prostitusjon.

Tinnesand kan også fortelle om enkeltaktører fra Norge. Hun har selv jobbet med å filtrere gode aktører fra onde.

– Det vi vet i dag er at overgrepsdømte personer i Norge har vært og hentet flyktninger i Polen. Ingen overgrepsdømte ville få jobb i en barnehage, skole eller i barnevernet, men når det kommer til flyktninger er det altfor få hindringer, forteller Tinnesand.

Tinnesand kritiserer den norske mediedekningen av krigen i Ukraina. De har vært med på å gi heltestatus til privatpersoner som drar til grenseovergangene på eget initiativ.

– Dette er amatører i en krisesituasjon, en situasjon der profesjonelle aktører skulle fått ansvaret, mener Tinnesand.

Hun reflekterer videre over at de private initiativene kan være en konsekvens av manglende respons fra offentlige myndigheter. Tinnesand mener at Norge og andre vesteuropeiske land var treige med å komme med tiltak, ressurser og ansvarlige strukturer. Det gjorde at folk følte de måtte ta saken i egne hender. Dette er første gang hun har sett at majoriteten av evakueringen skjer gjennom sosiale medier.

– Det verste du kan gjøre i en krisesituasjon er å dra inn der det er stort trykk uten kunnskap om hva du skal gjøre. Da bidrar du til å skape du en uoversiktlig situasjon, noe som setter sikkerheten til flyktninger i fare. Det gjør at krigsofre risikerer å bli overgrepsofre, poengterer hun.

Tinnesand sier at det viktigste for å forhindre uønskede situasjoner er planlegging og koordinering av bistandsarbeidet. En må foreta bakgrunnssjekker på dem som vil utføre frivillig arbeid og man må registrere hvem som er ved grenseovergangene.

Et annet tiltak er å spre informasjon om risikoene ved å være på flukt. Gjennom både tradisjonelle og sosiale medier må man jobbe for å informere om hvordan man kan beskytte seg selv på flukt, og hvilke organisasjoner som er tilgjengelige for å gi hjelp.

– Situasjonen har blitt bedre nå. Det er oversikt og strukturene er på plass. Det er vanskelig å forhindre overgrep totalt sett, men vi er ute av den store krisesituasjonen vi var i på begynnelsen. Det er noe positivt, avslutter Tinnesand.