Konsekvensen av coworking

Mina Di Marino, førsteamanuensis ved Institutt for by- og regionplanlegging ved NMBU, forteller at mer enn femti nye coworking-steder åpnet opp under pandemien. Hun har erfart at Norge har vært langt frempå med å støtte konseptet, og Innovasjon Norge har gitt 55 millioner kroner til oppstarter av slike steder siden pandemien startet. Men hva går det hele egentlig ut på?

Coworking er et medlemsbasert konsept. Man deler lokaler, fasiliteter og tjenester med andre medlemmer, som både kan være selvstendig næringsdrivende, ansatt i offentlig sektor eller ansatte i en privat bedrift. Konseptet kan bli sett på som en del av det fleksible arbeidslivet.

På inkubatoren SoCentral driver de blant annet med coworking. SoCentral har rundt 250 medlemmer fra ulike sektorer som jobber med ulike samfunnsutfordringer og ønsker å være en del av et større miljø. Medlemmene er hovedsakelig ansatte i små og mellomstore bedrifter eller selvstendig næringsdrivende. For en fast plass på coworking-kontoret betaler de en månedlig sum på 3500 kroner.

– Vi har et konsept som blant annet bygger på coworking. Målet er å hjelpe samarbeidspartnere å koble sammen ideer, forteller inkubatorens leder, Sofie Furu.

De deler lokaler i sentrum av Oslo, fordelt over to etasjer på Sentralen. Der har medlemmene blant annet tilgang på ulike arbeidssoner, møterom, fellesområder og et produksjonsstudio. Coworking-plassen arrangerer seminarer, kurs og idemyldringsmøter, i tillegg til en felles lunsj i måneden. Medlemmene får også opp til fem timer juridisk rådgivning og tilgang til sparringspartnere på ulike områder.

For å bli medlem har SoCentral et krav om at man jobber mot å gjøre samfunnet mer bærekraftig. De opplever god etterspørsel av folk som har lyst til å benytte seg av konseptet. Furu tror at kontorer i større grad vil bli sett på som en fleksibel møteplass i fremtiden.

– Vi som jobber i SoCentral har for eksempel to faste dager der vi sitter på kontoret, og resten av dagene jobber vi hvor vi vil. Kontoret blir til et sted for faglig påfyll, inspirasjon og ideer, og så foregår arbeidet som krever konsentrasjon der vi vil, forteller Furu.

Mina Di Marino er spent på om coworking-trenden kommer til å fortsette fremover. Hun forteller at de fleste som jobber fleksibelt er spesialiserte personer innen sektorer som teknologi og finans, og ellers folk som kan gjøre arbeidet sitt fra en PC. Ettersom Norge blir et stadig mer spesialisert og digitalisert land, virker det som om coworking er en del av fremtiden.

En av de største ulempene ved coworking er at det kan svekke fellesskapet hos større bedrifter, ifølge Marino. Dersom stadig flere ansatte foretrekker coworking-plasser framfor den klassiske kontorplassen, vil arbeidskulturen som samler en bedrift vakle. I tillegg fører det til at de etablerte kontorområdene, som for eksempel næringsparker, i større grad vil stå tomme.

– Jeg jobber en 30 minutters togtur unna Oslo. Her er kontorplassene ikke fullt ut i bruk. Kollegaene mine som bor i Oslo, foretrekker å jobbe der, forteller Di Marino.

Di Marino forteller videre at dersom flere benytter seg av coworking må man tenke nytt om bystrukturen. I tillegg til at en større andel kontorbygg vil bli stående tomme, fant et av forskningsprosjektene hennes at distribusjonen av coworking-plasser er skjevt fordelt i byene. Dette kan begrense folks muligheter til å bo og jobbe innenfor ti minutters pendling.

– Timinuttersbyen er et mål som stadig oftere havner på den politiske agendaen. Dersom trenden med coworking fortsetter, bør man derfor jobbe for at plassene er bedre fordelt utover, avslutter Di Marino.