Stort potensial for klimakutt blant høyinntektshusholdninger

I rapporten Klimaulikhet i Norge har vi beregnet hvordan Norges totale klimafotavtrykk er fordelt i befolkningen etter inntekt og formue. Samlet inntekt er en av de aller viktigste faktorene som påvirker hvor mye vi forbruker av utslippsintensive varer og tjenester som flyreiser, bilkjøring, båter, hytter, møbler, klær osv., og dermed også hvor mye klimagasser dette genererer.

Begrepet klimafotavtrykk omfatter alle utslipp fra offentlig og privat forbruk og investeringer foretatt i Norge, uavhengig av om utslippene skjer i Norge, eller i utlandet ved produksjon av varer som vi importerer. Gjennomsnittlig slipper vi ut ca. 11 tonn klimagasser per nordmann per år. Dersom vi fortsatt skal ha en sjanse til å nå klimamålet kan hver innbygger på jorden kun slippe ut rundt 3 tonn årlig innen 2030, og rundt 1 tonn innen 2050.

Dette er ikke mulig uten redusert overforbruk, og gjennomgripende endringer i måten vi reiser, bor og lever på. Ifølge FNs klimapanel kan slike forbruksendringer bidra til å kutte de globale utslippene med mellom 40-70 prosent mer enn ved dagens vedtatte politikk.

Bak gjennomsnittstallet skjuler det seg store forskjeller i befolkningen. Det er særlig høyinntektshusholdninger som har størst potensial til å kutte Norges klimafotavtrykk ved å legge om til en mindre utslippsintensiv livsstil, men også ved å foreta mer klimavennlige investeringer. Det kan derfor være mest effektivt å målrette innsatsen mot å redusere overforbruket blant de som tjener best og forbruker mest dersom vi skal lykkes med å oppnå raske og store utslippskutt.

At de rikeste kutter mest kan også bidra til at klimapolitikken vil oppleves som mer rettferdig. Opplevd rettferdighet er en av de viktigste faktorene for folks aksept og vilje til å bidra i klimaomstillingen, ifølge FNs klimapanel. Særlig er det avgjørende at de klimapolitiske virkemidlene ikke bidrar til å øke den økonomiske ulikheten.

Selv om ulikhetene er store, ligger ingen i Norge på et bærekraftig utslippsnivå i dag. Siden mange av de fattigste i Norge allerede forbruker svært lite, kan det imidlertid være vanskeligere å kutte utslippene ytterligere, uten at det legges bedre til rette for det fra myndighetenes side, for eksempel i form av støtteordninger for å kunne ta i bruk deleordninger og lavutslippsteknologi.

Mer konkret viser analysen vår at det gjennomsnittlige klimafotavtrykket til de 1 prosent rikeste husholdningene(1) i Norge var på 155 tonn CO₂-ekvivalenter i 2019. Gjennomsnittet blant de 10 prosent rikeste var på 54 tonn, de neste 40 prosentene over medianen på 29 tonn, mens de 50 prosent husholdningene med lavest inntekt og formue slapp ut ca. 15 tonn i gjennomsnitt.

Vi ser også at alle husholdningene med inntekt og formue over medianen til sammen sto for 69 % av Norges totale klimafotavtrykk, mens husholdningene med inntekt under medianen kun sto for ca. 31 %.

Dersom klimafotavtrykket til de 20 prosent rikeste husholdningene reduseres til samme nivå som gjennomsnittet blant de resterende 80 prosentene, vil de alene kunne redusere Norges totale klimafotavtrykk med cirka 19 % fra 2019. Å halvere fotavtrykket til de 20 prosent av husholdningene med lavest inntekt vil til gjengjeld kun kutte 4 % av utslippene.

Vi ser at jo mer vi tjener, jo mer reiser vi. Utslippene fra transport, og spesielt mengden flyreiser, øker mye med stigende inntekt. Gjennomsnittlig transportutslipp for de 10 prosent rikeste husholdningene var mer enn dobbelt så høyt som gjennomsnittet i befolkningen for øvrig.

Rapporten viser også at ekstremt luksusforbruk som privatfly og store motorbåter gir enorme individuelle utslipp. Redusert klimafotavtrykk blant de aller rikeste vil derfor også ha en reell klimaeffekt, selv om de er få.

Personer med høy formue har også makt til å bidra til store utslippskutt globalt dersom de velger å investere i selskaper og sektorer som har positiv klimapåvirkning i stedet for i utvinning av fossil energi eller overforbruk. Slik kan de bidra til at varene vi fortsatt vil være avhengig av å kjøpe i fremtiden vil være produsert med et mye lavere klimaavtrykk enn i dag.

[1] Gjennomsnittlig husholdningsstørrelse i 2019 var på 2,16 personer.

Kilder:

FNs klimapanel tredje del i sjette hovedrapport
Klimaulikhet i Norge