fbpx
Kommentar

Rotevatn burde prøve seg i en vanlig jobb

Muligheten for å jobbe mer fleksibelt og stedsuavhengig er kanskje den viktigste erfaringen pandemien har gitt oss, skrev Sveinung Rotevatn tidligere i sommer i et innlegg i Samfunnsviteren.

Dette er en kommentar

Den gir uttrykk for debattforfatterens analyser og meninger.

Hvilke arbeidslivsregler som må endres finner vi ikke i Rotevatns innlegg, men liberalisering av arbeidslivsregler er ofte gjennomgangstonen hos Venstre. Skal det legges til rette for økt fleksibilitet i arbeidslivet mener Arbeiderpartiet at arbeidstakeres vernebestemmelser alltid må være bunnplanken!

Rotevatn peker på behovet for arbeidslivsordninger som gir fleksibilitet, og skatte- og yrkesskadeordninger som tar høyde for stedsnøytralt arbeidssted.

Jeg mener imidlertid venstrepolitikerens påstand om at for mange av dagens arbeidslivsregler handler om at folk møter på den samme fysiske arbeidsplassen og at det kan være til hinder for å skape friere og mer produktive arbeidstakere er feil.

Er vi mer kreative på gutterommet? Hindrer dagens regler dette? Nei. Steve Jobs idé til det vi i dag kjenner som tech-selskapet Apple kom til på gutterommet. Men, der stoppet også produktutviklingen. Det var først da Steve Wozniak, Ronald Wayne og Jobs kom sammen i garasjen, at det begynte å lukte fugl. Innovasjon skapes best i fellesskap.

Er et amerikansk tech-selskap egentlig noe godt eksempel på produktivitet i den norske modellen? Kanskje ikke, men det er ikke uten grunn at det brukes mye tid på å få folk i aktivitet og inkludere flest mulig i arbeidslivet. Det er god helse i å treffe andre mennesker på en arbeidsplass. I tillegg er samspill mellom arbeidstakere et gode som også gir produktivitet for virksomhetene.

Arbeidsplassen er den viktigste sosiale arenaen vi har. Det er det stedet der vi tilbringer desidert mest tid i løpet av arbeidslivet. Det er til ettertanke at vi tilbringer mer tid med kolleger enn med familie. Dette kom også til uttrykk i den store undersøkelsen i forbindelse med LOs 100-årsjubileum.

Et av spørsmålene var det følgende: Om du fikk velge, hvem ville du valgt å tilbringe tid med? Alternativene var a) familie, b) venner og c) kolleger. Stor var overraskelsen da godt over 70 prosent valgte kolleger. For meg er det naturlig å trekke den konklusjon at fellesskapet på arbeidsplassen har stor betydning, også for produktiviteten.

Det betyr ikke at arbeidstakere aldri har behov for å trekke seg tilbake til hjemmekontoret eller andre steder for å tenke, analysere og levere. Individuell produktivitet kan handle om dette. Det fungerer ikke automatisk for virksomheten; den er avhengig av samspillet mellom medarbeidere for å levere.

Behovet for økt fleksibilitet må gå hånd i hånd med økt arbeidstakertrygghet. Pandemien har vist oss at det går fint. Mange arbeidstakere hadde før pandemien både arbeidsavtaler og erfaring med sporadisk hjemmekontor. Flere erfarte riktignok i denne tida at boligen ikke var utformet med tanke på at det skulle være en permanent arbeidsplass over tid.

Arbeidsplassen er den viktigste sosiale arenaen vi har. Det er det stedet der vi tilbringer desidert mest tid i løpet av arbeidslivet.

Det er forskjell på kontor hjemme og hjemmekontor. Dagens skattereguleringer og yrkeskadeforsikringsordninger for hjemmekontor møter ikke dagens realiteter. Det må vi gjøre noe med! Skattefratrekket for kontor hjemme tar ikke høyde for kontor på soverommet. PC på strykebrett eller kontorstol på sengekant er ikke innenfor regelverket. Jeg deler mange av Rotevatns tanker rundt dette, til og med mulighetene det har åpnet for å bo ett sted og jobbe et annet. Dagens regjering heier på dette og staten vil gå foran. Jeg heier på at folk kan fortette å bo i byen og jobbe på bygda.

I Norge har arbeidstakere lovfestet rett til fleksibel arbeidstid. Det gir gode muligheter for arbeidstakere som kan ta PC’n under armen. Men det er litt vanskeligere for bussjåføren som ikke kan flekse midt mellom to holdeplasser, eller ta med seg bussen hjem. Vi har et par års erfaring med hjemmekontoret som permanent løsning, likevel vet vi allerede at det bidro til ensomhet og en følelse av isolasjon for mange.

Det tar årevis å skape en bedriftskultur. Å være en del av et arbeidsfellesskap er ikke en individuell øvelse, det er lagarbeid. Arbeidsgivere og arbeidstakere vet dette, derfor har Arbeiderpartiet vært opptatt av å lytte til deres erfaringer. En god arbeidsplass krever tilstedeværelse og fellesinnsats for å skape en bedriftskultur som gir vinnere. Rotevatn har kanskje ikke så mye erfaring fra det vanlige arbeidslivet?