fbpx
Kommentar

Når lønner det seg egentlig å ta ut alderspensjonen?

Vurderer du å ta ut pensjonen din tidligere? Da er det viktig å unngå den såkalte 62-årsfella.

Dette er en kommentar

Den gir uttrykk for debattforfatterens analyser og meninger.

Pensjonssystemet er komplisert. Derfor er det viktig å ha noen grunnleggende fakta først, før man gjør sine vurderinger.

  • Etter pensjonsreformen kan folketrygdens alderspensjon tas ut fra 62 år og fritt kombineres med inntekt.
  • Det du har spart opp av pensjonsmidler skal fordeles på antall år du forventes å leve fra uttakstidspunktet. Tar du ut pensjon tidlig, blir årlig utbetaling lavere, og tilsvarende blir den årlige pensjonsutbetalingen høyere dersom du utsetter uttakstidspunktet. Dette kalles nøytralt uttak og ideen er at uttakstidspunktet ikke skal påvirke samlet utbetalt pensjon gjennom livet.
  • Ny offentlig tjenestepensjon for deg som er født i 1963 eller senere, fungerer på samme måte, med en pensjonsbeholdning til disposisjon og årlig utbetaling som avhenger av tidspunktet for uttak.
  • Både folketrygdens alderspensjon og offentlig AFP og tjenestepensjon er livsvarige ytelser som kommer til utbetaling selv om du lever lenger enn forventet og slik sett har fått mer utbetalt enn du har spart opp.
  • Privat tjenestepensjon kan også tas ut fra 62 år. Noen har en livsvarig hybridpensjon, mens de fleste har en tidsbegrenset innskuddspensjon.
  • En forutsetning for å ta ut folketrygdens alderspensjon før fylte 67 år, er at årlig pensjon ikke blir lavere enn nivået for garantipensjonen.

Hva som «lønner seg», er et spørsmål om økonomisk totalregnskap, hva som samlet sett gir mest pensjon gjennom livsløpet, forutsatt at du lever så lenge som statistisk forventet. Hvor lenge du faktisk kommer til å leve er en fasit du ikke har. Din livssituasjon, helsesituasjon, økonomi og muligheter for å fortsette lenge i arbeid kan gjøre at du har mange valg eller ingen reelle valg.

62-årsfella

Hva er så denne 62-årsfella alle snakker om? Noen ønsker å ha mest mulig penger til disposisjon fra 62 år for å leve mest mulig som ung pensjonist. Da pensjonsreformen åpnet for å kombinere alderspensjon fra folketrygden med samtidig inntekt, var det særlig en del menn som benyttet seg av denne muligheten. Det ble også ansett for å lønne seg totalt sett.

Dette er imidlertid ikke en anbefaling som står seg lenger fordi flere faktorer har endret seg, spesielt skattereglene. Skattefradraget for pensjon er redusert og innslagspunktet for det tredje trinnet av trinnskatt er senket slik at beskatningen øker for de fleste som tar ut pensjon og inntekt samtidig.

Pensjon under utbetaling har også en dårligere verdiregulering enn en pensjonsbeholdning under opptjening, noe som også påvirker samlet pensjon. Mens pensjonen er under opptjening, skjer det en årlig verdiregulering for å sikre at verdien av de oppsparte midlene holder tritt med lønnsveksten i samfunnet. Dette kan sammenlignes med renter eller avkastning på annen type sparing og er nødvendig for å opprettholde verdien av sparing over mange tiår. Fra det øyeblikket du begynner å ut pensjon, blir verdien av de oppsparte midlene lavere regulert enn lønnsveksten. Dette innebærer at du får en lengere periode med dårligere avkastning hvis uttaket starter tidlig.

Pensjon under utbetaling har også en dårligere verdiregulering enn en pensjonsbeholdning under opptjening, noe som også påvirker samlet pensjon.

Det som gjør spørsmålet om hva som lønner seg veldig komplisert, er at forutsetningene alltid vil endre seg underveis i et pensjonistløp på kanskje 30 år. Pensjonsutvalget som har evaluert pensjonsreformen, har avgitt forslag om endringer i skattereglene. Særaldersgrensepensjon er under omlegging og det er også AFP i privat sektor.

Tidlig uttak har også vært begrunnet med at man da kan investere pengene selv for å få høy avkastning, men det er viktig å huske på at høy avkastning alltid innebærer høy risiko. Normalt anbefales bare høy risiko på sparing når man er ung og har en lang sparehorisont.

En egen felle for tidlig uttak oppstår for dem med gammel offentlig tjenestepensjon som tar ut folketrygdens alderspensjon i kombinasjon med arbeid og inntekt før tjenestepensjonen kan tas ut. Ved avslutning av yrkesaktiviteten og uttak av tjenestepensjonen, beregnes tjenestepensjonen som om du ikke hadde tatt ut folketrygdpensjonen, altså trekkes det fra mer folketrygd enn det som faktisk kommer til utbetaling. Dette vil gi lavere samlet utbetaling av folketrygd og tjenestepensjon.

Eldre kvinne med briller sitter i en sofa ved en PC og et stuebord og noterer på papir

Når du skal planlegge pensjonen din, er det viktig å unngå den såkalte 62-årsfella. Foto: Shutterstock/Ground Picture

Mine råd om uttak av pensjonen

  • Totalregnskapet for hva som «lønner seg» er komplisert og uforutsigbart. For de fleste vil den viktigste avveiningen være å finne når ønsket eller mulig fratreden fra arbeidslivet gir en pensjon det er mulig å leve greit med.
  • Ta utgangspunkt i hva du ønsker deg og hvilke behov du har, og husk at du må ha nok pensjon å leve av når du ikke lenger har anledning til å fortsette i arbeid. Det blir irrelevant om det totalt gjennom hele pensjonstilværelsen skulle lønne seg i samlet utbetaling å ta ut pensjon fra et tidlig tidspunkt, dersom årlig utbetaling ikke er tilstrekkelig for å dekke utgiftene dine og gi deg trygg økonomi etter bortfallet av arbeidsinntekt.
  • Innhent kunnskap fra Nav og tjenestepensjonsleverandøren og ikke baser dine valg på noe du har hørt fra andre. Det som har vært lønnsomt for noen andre tidligere, er ikke nødvendigvis lønnsomt for deg.
  • Vit i god tid hvordan du ligger an med opptjeningen av alderspensjon. Du finner en god oversikt på norskpensjon.no. Pensjonskalkulatorer vil vise deg et anslag på årlig pensjon på ulike uttakstidspunkter, men gir deg ikke en samlet økonomisk beregning hvor alle faktorer som skatt, verdiregulering og avkastning er regnet inn. Det er i seg selv viktig å være klar over hvordan uttakstidspunktet påvirker årlig utbetaling.
  • Ha særlig oppmerksomhet på om du har AFP og hvilken betydning eventuelle jobbskifter har for retten til AFP. Det er krav om både tilknytning til ordningen før du fyller 62 år og på uttakstidspunktet.
  • Sett deg inn i hva slags tjenestepensjon du har, om du har gammel eller ny offentlig tjenestepensjon, om du har særaldersgrense, reglene for samtidig inntekt og hvilke konsekvenser tidlig uttak av folketrygdpensjonen har for beregning av tjenestepensjonen din.
  • Hvis du kan være gjeldfri innen du slutter å jobbe, blir det lettere å leve av alderspensjonen.
  • Hold kompetansen din oppdatert og relevant slik at du legger best mulig til rette for å holde deg i jobb så lenge du kan og ønsker.

Totalregnskapet for hva som «lønner seg» er komplisert og uforutsigbart. For de fleste vil den viktigste avveiningen være å finne når ønsket eller mulig fratreden fra arbeidslivet gir en pensjon det er mulig å leve greit med.

Faktaboks:

Folketrygdens alderspensjon

Alle som er bosatt i Norge tjener opp alderspensjon i folketrygden. Det er ulike regler for hvordan pensjonen tjenes opp, avhengig av hvilket år du er født. Alle som er født i 1963 eller senere har ny folketrygdmodell. I denne modellen tjener du opp en pensjonsbeholdning av inntekt fra fylte 13-75 år. En pensjonsbeholdning kan sammenlignes med en egen pensjonskonto, men du har i praksis ikke en egen konto. Det spares opp 18,1 prosent av inntekt opp til 7,1G ( 842.202 kr per mai 2023). Inntekt over dette nivået gir ikke opptjening i folketrygden.

Alderspensjonen i folketrygden beregnes ved at pensjonsbeholdningen deles på antall år du forventes å være pensjonist, basert på statistiske beregninger av forventet levealder. Lever du lenger enn forventet, fortsetter imidlertid utbetalingen livet ut fordi folketrygdens alderspensjon er en livsvarig ordning.

Folketrygdens alderspensjon er levealdersjustert. Hvert årskull forventes å leve litt lenger enn kullet før seg, og det betyr at de oppsparte midlene må vare litt lenger for hvert kull.

Garantipensjon er en minstepensjon man som borger i Norge har krav på fra fylte 67 år, uavhengig av inntekt og opptjening av pensjonsbeholdning. Minstekravet for å få slik pensjon er at du har bodd minst fem år i Norge. For å få full garantipensjon må du ha bodd minst 40 år i Norge. Kortere botid gir forholdsmessig reduksjon. Når dine oppsparte pensjonsmidler skal fordeles på den perioden du forventes å leve fra det tidspunktet du velger å ta ut alderspensjonen, kan du ikke ta ut pensjonen så tidlig at årlig pensjon blir lavere enn dette garantinivået.

Offentlig tjenestepensjon

Ansatte i offentlig sektor har offentlig tjenestepensjon som utbetales i tillegg til folketrygdens alderspensjon. Offentlig tjenestepensjon beregnes, opptjenes og tas ut ulikt avhengig av hvilket år du er født. I offentlig tjenestepensjon får du opptjening for all inntekt opp til 12 G (1.423.440 per 1. mai 2023). Det er ekstra opptjening for inntekt mellom 7,1 og 12G som kompensasjon for at folketrygden ikke gir opptjening for denne inntekten. Pensjonen er levealdersjustert og utbetales livsvarig.

Privat tjenestepensjon

Opptjening av tjenestepensjon er obligatorisk for de fleste arbeidstakere i Norge. Det er i hovedsak to forskjellige ordninger arbeidsgivere i privat sektor kan velge mellom; innskuddspensjon og hybridpensjon.

Innskuddspensjon er den vanligste ordningen. Sparebeløp, egenbetaling, inntektsgrunnlag, utbetalingsperiode og investering av midlene kan fastsettes forskjellig i hver ordning, men med noen minimums- og noen maksgrenser. Minste lovpålagte ordning er to prosent sparing av inntekt opp til 12G. Innskuddspensjon utbetales normalt i en tidsbegrenset periode på 10 år, men utbetalingen må pågå minst til fylte 77 år. Pensjonsmidlene fordeles dermed på en lenger periode enn 10 år dersom uttaket starter tidligere enn fra 67 år.

AFP står for avtalefestet pensjon. Det er AFP-ordninger både i offentlig og privat sektor.

Offentlig AFP består av en gammel ordning for de som er født i 1962 eller tidligere. Dette er en tidligpensjon som utbetales tidsbegrenset dersom yrkesaktiviteten avsluttes helt eller delvis i perioden 62-67 år. Fra 2025 kommer den nye AFP-ordningen i offentlig sektor til utbetaling for 1963-kullet og ordningen gjelder for offentlige ansatte født i 1963 og senere. Den nye ordningen er en livsvarig tilleggspensjon.

I privat sektor er AFP-ordningen ikke obligatorisk, men frivillig. Den forutsetter at virksomheten har tariffavtale med AFP. Privat AFP er under omlegging, men er utformet på samme måte som den nye AFP-ordningen i offentlig sektor som en livsvarig tilleggspensjon.