Når folkeretten brytes: Hvordan lede i usikre tider?

I Gaza er tusenvis av arbeidsplasser, hjem og skoler jevnet med jorden. For noen føles det som en fjern krise, men titusenvis av arbeidstakere her hjemme tar fatt på hverdagen sterkt preget av det som skjer drøye 350 mil unna.

For oss, som jobber med bærekraft, mangfold og inkludering og helse, blir spørsmålet: Hvordan møter vi ansatte på arbeidsplassen, i en situasjon med pågående folkerettsbrudd?

I desember 2023 tok Sør-Afrika Israel til Den internasjonale straffedomstolen (ICC) med en anklage om folkemord mot det palestinske folket. Kanskje handlet det første jobbmøtet etter denne nyheten om årsregnskapet?

I mars 2024 frarådet den norske regjeringen all handel og næringssamarbeid med israelske bosetninger. Likevel var det kanskje den kommende påskeferien som ble diskutert rundt lunsjbordet samme dag?

I august 2024 kom oppdaterte statistikker som viste at over 40 000 mennesker var drept i Gaza, og Norges Bank lanserte en rapport som avslørte at Oljefondet har investert mer penger i israelske selskaper i år. Kanskje ble denne nyheten møtt i lunsjen på jobb med spørsmålet «Går det bra?»

Det går ikke bra.

Se for deg en IT-konsulent, opprinnelig fra Bosnia, som forteller at hun i møtet med bildene fra Gaza gjenopplever folkemordet hun selv flyktet fra som 10-åring. Eller en norsk-pakistansk økonom som tenker, “Er mine barn mindre verdt enn andre?”, fordi folkerettens beskyttelse ikke ser ut til å gjelde alle. En norsk-palestinsk kreatør sier at angsten rommer ham dag og natt, der han venter på oppdateringer om slektningene sine. En jødisk forsker hvisker at hun synes det er vanskelig at hennes identitet knyttes mot folkerettsbrudd hun selv ikke har skyld i.

Mens de fleste av oss holder oss til hverdagslige samtaler på arbeidsplasser, går mange rundt og sliter. For mange, er det nettopp stillheten som oppleves uutholdelig når krisen sitter i hodet og kroppen.

Norsk arbeidsliv har et ansvar for å beskytte og støtte kolleger under krisesituasjoner, uavhengig om krisen er nær eller fjern. Arbeidsmiljøloven slår fast at arbeidsmiljøet skal være helsefremmende og gi full beskyttelse mot både fysiske og psykiske skadevirkninger.

Folkerettsbruddene i Gaza har konfrontert norsk arbeidsliv med viktige spørsmål: Er vår arbeidsplass trygg for alle ansatte når vi er stille om Gaza? Er vi rettferdige i vår praksis, når vi viser synlig solidaritet for Ukraina, men ikke Palestina? Finnes det bedre måter å lede vårt mangfoldsarbeid på enn det vi har gjort hittil?

Hvordan vi snakker til hverandre, møter hverandre og behandler hverandre har en innvirkning på vår arbeidshverdag og vårt arbeidsmiljø. Ansattes psykologiske trygghet er også viktig i møte med noen av de vanskeligste temaene, alt fra liv og død til internasjonale konflikter, krig – og ikke minst: folkemord.

Hva kan vi på norske arbeidsplasser gjøre for å skape et tryggere arbeidsmiljø for ansatte i en tid preget av fundamentale kriser?

Les deg opp

Ledere, verneombud og HR-ansatte bør være spesielt bevisste på at de har ansatte som har utfordringer og mye på hjertet knyttet til katastrofen som utspiller seg i Palestina. Det er derfor nødvendig å skaffe seg grunnleggende kunnskaper om folkerettsbruddene i Palestina, dokumentert av blant annet FN og en rekke menneskerettighetsorganisasjoner som Human Rights Watch, B’Tselem og Amnesty, for å møte ansatte som har det tøft nå.

Bruk mangfoldet

Mangfold blir i økende grad sett på som en attraktiv komponent ved og en ressurs på arbeidsplassen. For at fokuset på mangfold og inkludering skal oppleves autentisk, bør ivaretakelsen av ansatte være ekstra høyt på agendaen under fundamentale kriser der minoriteter er særlig utsatt, som vi nå ser i situasjonen med Palestina. Er det en tid hvor ledere bør bruke både det kulturelle mangfoldet og meningsmangfoldet blant de ansatte er det nettopp nå – for sammen å øke forståelsen av diskriminering, rasisme, okkupasjon og undertrykking.

Ta dialogen

Snakk med de ansatte. Ledere, verneombud og HR-ansatte har et spesielt ansvar for å sikre at ansatte kan snakke om sine opplevelser av det som foregår i Palestina og på Gaza, uten at det blir sett på som tabu og farlig. Selv om det kan være ukomfortabelt, er arbeidsplassene tjent med å skape rom for at meninger kan deles fritt, spesielt når det omhandler menneskerettigheter og brudd på folkeretten.

Selv om norske arbeidsplasser har ulike syn på sitt ansvar for å ivareta ansattes helse i en tid der humanistiske verdier er under press, er det mye som tyder på at det er et stort potensial for å gjøre mer.

Det er først når alle ansatte opplever at de er sett, hørt og ivaretatt, at vi kan si at vi har lykkes med vårt mangfolds- og inkluderingsarbeid på arbeidsplassen.

Teksten er utformet i samarbeid med Traumetroppen.