Innsiktene fra MMT snur opp-ned på spørsmål om statlig pengebruk, siden staten lager sine egne penger og ikke kan gå konkurs – så fremt den har selvstendighet i pengepolitikken, inndrar skatt i valutaen sin og har gjeld i samme valuta.
Grønn ny giv, eller Green New Deal (GND) på engelsk, er en fellesbetegnelse på politikkforslag om statlig pengebruk for å akselerere den bærekraftige omstillingen av samfunnet. Slike forslag har de siste årene blitt fremmet blant annet av demokratene i USA og SV i Norge – og til og med EU er på ballen og har laget en European Green Deal. De ulike forslagene er forskjellige i innhold, men har det til felles at formålet er å framskynde «det grønne skiftet» ved statlige investeringer. Tanken er at staten kan skape pengene vi trenger i dag, for å investere i et bedre klima i morgen
Ideen om en Grønn ny giv er hentet fra 1930-tallet og Roosevelts The New Deal. New Deal- programmene var storstilte finanspolitiske satsninger som ble satt i gang av Roosevelt under den store depresjonen på 30-tallet. Dette var statlige prosjekter og investeringer finansiert ved underskudd på statsbudsjettet, med mål om å sette folk i arbeid for å få økonomien i gang.
I praksis trykte staten simpelthen de pengene den trengte for å finansiere prosjektene. Dette kunne Roosevelt gjøre fordi han løsrev den amerikanske valutaen fra gullstandarden, på samme måte som dagens valutaer også er såkalte fiatpenger. La oss se litt nærmere på hva penger er i dag, og hvordan dette henger sammen med The New Deal.
Moderne pengeteori: Grønn ny giv