Det er viktig at offentlige organisasjoner selv er kritiske i sin pengebruk slik at ressursutnyttelsen er mest mulig effektiv og at brukerne får mest mulig igjen for pengene.
Hvem vet best hvor mange kommunikasjonsrådgivere Statens vegvesen bør ha?
I saken med utspring hos Nettavisen kommer det frem at Sigbjørn Gjelsvik fra Senterpartiet og Mimir Kristjansson fra Rødt mener antallet kommunikasjonsrådgivere i Statens vegvesen er for mange.
Statens vegvesen er en organisasjon som blant annet har ansvaret for drift, vedlikehold og forvaltning av rundt 10000 kilometer riksveg og trafikant og kjøretøy slik som førerprøver og kjøretøykontroll. 55 av etatens rundt 5000 medarbeidere er kommunikasjonsrådgivere.
Vi lever i dag i et informasjonssamfunn og det er stor interesse om vegrelaterte spørsmål blant vegnaboer og ulike typer trafikantgrupper. Kommunikasjonsressurser kan bidra og rådgi i en organisasjon sin dialog med omgivelsene. En ting er at dette kan bidra til mindre støy, men vel så viktig er kommunikasjonsrådgivere sitt bidrag at andre fagpersoner, slik som ingeniører, i større grad kan fokusere på sine primæroppgaver ute på vegene. Når fagfolkene får brukt sin tid på det de kan best, slik som å drifte eller bygge veger, er dette en fordel for samfunnet. Er det Statens vegvesen sin ledelse eller media og stortingspolitikere som vet best hvor mange kommunikasjonsrådgivere etaten bør ha?
Hvorfor stilles ikke de mer overordna spørsmålene?
Dersom bakgrunnen for spørsmålet er å bruke mest mulig penger til drift, utbygging og forvaltning av offentlige veger, bør mediene og politikerne også stille andre spørsmål slik som om vegsektoren er riktig organisert.
I løpet av de ti siste årene har det skjedd flere organisasjonsendringer som har påvirket Statens vegvesen. I 2016 ble Nye Veier AS, og er således kanskje ikke så ny lenger, for bygge ut og etter hvert drifte noen av riksvegene i kongeriket. I 2020 opphørte sams vegadministrasjon som gjorde fylkeskommunene overtok ansvaret for drift, vedlikehold, utbygging og forvaltning av fylkesvegnettet i sitt fylke.
Dette viser at vi i løpet av de siste ti årene har vi gått fra å ha en organisasjon som blant annet driver med drift, utbygging, vedlikehold og forvaltning av riks- og fylkesveger til å ha to statlige organisasjoner og 14 fylkeskommuner som har ansvaret for hver sine veger. Burde media og politikerne heller spørre seg om lille Norge trenger organisasjoner som driver med utbygging, drift og vedlikehold av riks- og fylkesveger?
Skaper dette en mer effektiv drift av utbyggingen og drift av veger i Norge? Med flere organisasjoner som driver med samme typer oppgaver, bidrar det til mer rotasjon blant ansatte. Bidrar slike jobbytter til at ansatte får høyere lønn og en høyere lønnsutvikling enn de ellers ville hatt?
Einar Søberg, fylkesleder for Samfunnsviterne i Innlandet.
Samfunnsviterne er en fagforening for samfunnsvitere og humanister, og derav også for mange kommunikasjonsrådgivere
Er det viktigere å stille spørsmål om rådgiveres lønn enn mer overordna organisering?