Klimatoppmøtet i Glasgow: Klarer vi fortsatt å nå 2-gradersmålet?

Fra 31. til 12. november samles representanter fra alle verdens kanter i byen Glasgow i Skottland for å diskutere arbeidet med å bekjempe klimakrisen. COP26, bedre kjent som klimatoppmøtet skulle etter planen vært avholdt i 2020, men ble i likhet med de fleste folkerike begivenheter de siste to årene avlyst på grunn av koronapandemien.

Conference of the Parties (COP) forekommer vanligvis årlig, og arrangeres på vegne av FNs klimapanel. Det var under et slikt møte i Paris i 2015 at verden kom frem til en historisk Paris-avtale, hvor samtlige av verdens land ble enige om at kloden ikke kan overstige en temperaturøkning på 2 grader det neste århundret, og helst bør den ikke øke over 1,5 grader.

Det er knyttet særlig spenning til årets toppmøte etter FNs klimapanel (IPCC) i august slapp en rapport som skisserte en krevende vei til å nå målene. FNs generalsekretær António Guterres har slått alarm om klima og nå møtes derfor de viktigste personene fra politikk, teknologi og forretningssektorene for å diskutere veien fremover.

En av de som blir å finne i Skottland i november er Nils Røkke. Han er bærekrafts-direktør ved forskningsinstituttet SINTEF. De reiser ned sammen med en rekke interessegrupper, firmaer og miljøorganisasjoner for å bidra med informasjon og erfaringer i klimaspørsmålet. Han tror det kommer til å bli et spennenende møte.

– COP26 er spesiell. Nå har det gått mer enn 5 år siden COP21-møtet i Paris. I Paris-avtalen står det at man skal møtes etter fem år for å skjerpe ambisjonene. Så nå blir det først å «take stock», altså se hvor langt vi er kommet, og så melde inn sine nye målsettinger, sier han.

Ifølge avtalen som ble underskrevet i 2015 skal de ulike landene stadig skjerpe sine egne klimamål, og kutte mer. Til tross for dette forteller SINTEF-sjefen at det finnes noen land som har drøyd litt med å melde de skjerpede målene. Han trekker frem Australia og Kina som to eksempler på land som har brukt lang tid på å erklære de planlagte kuttene sine.

Kinas president XI Jinping meldte først i slutten av september at landet siktet mot å være karbonnøytralt innen år 2060. Røkke påpeker at dette er 10 år etter FNs mål, men at alle tar et steg i riktig retning med null utslipp er positivt. Han tror stormaktene som Kina og USA vil ha insentiver fremover for å ta en mer ledende rolle.

– Du kan se det i en dimensjon av å være en global konkurranse. Hvem skal bli lederen i det grønne skiftet, og dermed skaffe seg større markeder for grønn teknologi. Jeg tror Kina ser dette veldig klart, sier han.

Det er ikke bare er storøkonomiene USA og Kina som kjemper for å bli ansett som ledere på grønn teknologi, det har også oppstått en liten konkurranse her i nord, skal man tro Røkke.

– Det har vært en liten «beauty contest» i Norden også, sier han.

Den norske regjeringen har som mål å kutte 50 til 55% av utslippene innen 2030. Danmark har vedtatt å kutte 70% av utslippene innen samme år, mens Sverige og Finland skal være klimanøytrale allerede innen 2045 og 2035. Til tross for store mål etterlyser Røkke mer enn bare ord.

– Konkurransen må ikke handle om å stå frem som den beste jenta i klassen. Det handler om et globalt kappløp til null utslipp, og hvem som skal ta ledelsen i det grønne skiftet, og hvilke industrier som skal understøtte dette. For det er ikke noe tvil om at denne endringen vil kreve ny teknologi, nye arbeidsplasser og mange nye hender for å nå målsettingene.

Røkke håper han ser mer konkrete tiltak på investeringsfronten.

– Vi har pekt på det enorme gapet mellom hva vi faktisk gjør, og hva man investerer i.

Røkke viser til at store deler av regnskapet for hvordan land skal nå klimamålene innen 2030 er basert på teknologi som ikke ennå finnes.

– Da kan du jo ikke begynne å forske på dette i 2030, sier han.

Det er normalt at toppmøter som COP26 resulterer i en eller annen felles erklæring. Det er derimot ingen enkel sak å få til, for det er mange behov og interesser som skal balanseres. Røkke sammenligner det med klimadebatten som har vært i Norge i valgkampen, og ber folk se for seg denne uenigheten på en global skala.

Ifølge Paris-avtalen skal land bidra, men større deler av byrden skal falle på de landene med sterkest økonomi. For bærekraft-lederen er det naturlig at de største aktørene som USA, Kina, India og Europa tar i et ekstra tak. Noen av disse lande har tidligere vært med på å dysse ned ambisjonsnivået i slike møter, men selv han tviler på at COP26 vil resultere i en veldig radikal felles plattform. Røkke påpeker at aktører som Europa nå har vist villighet til å innføre store tiltak.

Det viktigste mener han er at de ulike landene begynner å handle raskt. For selv om pilene peker i feil retning øyner Nils Røkke muligheter for fremtiden.

– Vi er optimistiske av natur. For oss er det veldig inspirerende å se at det vi har jobbet med i så mange år som havvind, CO2-håndtering, bioenergi og hydrogen er så brennhete temaer som de er nå. Det betyr at vi kan bidra enda mer i transformasjonen som kreves for at vi skal ha en sjanse til å nå 1,5-gradersmålet, avslutter han.