Klimaløfter som varmer?

Klimatoppmøtet i Glasgow i starten av november var overstått én dag etter den ordinære fristen. Den ekstra dagen skal ifølge mediene ha gått med til å justere ord og utrykk i avtalen. Mot slutten av møtet klarte India, med Kinas støtte, å få endret en sentral setning om «utfasing» av kull til «nedfasing». Det er trolig ikke tilfeldig at disse to landene ønsket denne endringen, ettersom Kina troner klart på toppen i verdens kullforbruk og India ikke er langt unna.

Selv om det ikke kommer som noe sjokk, er det likevel mange der ute som er skuffet. Før toppmøtet var det en blanding av sunn skepsis og lett optimisme i luften. Etter snart to år med en pandemi som har krevd internasjonalt samarbeid, var det flere som hadde tro på at landene ville samarbeide bedre fremover. Men Kina og flere av de andre viktigste aktørene var sent ute med å levere et klimamål, og når de først leverte, var løftene for svake om man skal håpe på å nå togradersmålet. Dessverre kan det se ut som at verden har gått tilbake til business as usual litt fortere enn man hadde sett for seg.

For Norges del ble klimatoppmøtet et lite møte med seg selv i døra. Norge er et land som mange mener lenge har talt med to tunger. Jonas Gahr Støres første store utenrikspolitiske prøve fikk en tøff start da Norge, kun dager etter at konferansen åpnet, ble kåret til dagens fossil av Climate Action Network (CAN). Organisasjonen beskrev den nye statsministeren som en «cheerleader» for fossil energi, og reiste stor kritikk mot Norge for ikke å møte klimamålene sine og for å fortsette med subsidier til oljebransjen.

Foruten kritikken, virket statsminister Støre, og klima- og miljøminister Espen Barth Eide komfortable med å være tilbake på den internasjonale arenaen. Gahr Støre stadfestet at Norge skulle delta aktivt i kampen mot klimaendringene. Fra talerstolen lovte han at de skulle doble sitt bidrag til klimafinansiering med 14 milliarder kroner, og at Oljefondet skulle ta et ledende ansvar innen klimarisiko i innvesteringer. Barth Eide var ifølge VG også aktivt med i forsøket på å bevare utfasingsteksten i avtalen, men måtte til slutt innse nederlaget etter diskusjoner på bakrommet mellom India, Kina, USA og EU.

Selv med store endringer på tampen av møtet finnes det grunn til å være optimistisk. Paris-avtalen overlevde nok et toppmøte og er nå ratifisert. Det er tross alt ingen liten sak når 193 land, med vidt forskjellige utgangspunkt og insentiver skal bli enige om en klimaavtale. Men vi bør ikke klappe oss selv altfor mye på skuldrene.

Realiteten er at det kommer til å bli krevende å nå togradersmålet. Spesielt krevende blir det om vi fortsatt tror vi skal klare å holde målet om maksimalt 1,5 graders økning i oppvarmingen på jordkloden, slik statsminister Jonas Gahr Støre ønsket i Glasgow. Dette krever endring, og det snarest.

Så gjenstår det bare å se om verdenslederne virkelig har tatt til seg ordene til FN-general sekretær António Guterres: Ingen flere unnskyldninger.