Klar for nye kamper på Sametinget!

Sametinget er det fremste folkevalgte organet for Norges samiske befolkning. Det er lokalisert i Karasjok, og skal sørge for representasjon og beslutningsmedvirkning.  Totalt består tinget av 39 representanter spredt utover syv valgdistrikt i Norge, og de disponerer et budsjett på drøyt 500 millioner kroner årlig. Det avholdes valg hvert fjerde år, samtidig med stortingsvalget. For å være stemmeberettiget må man være medlem av samemanntallet. Der kreves det ifølge lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold at man kan vise til en forelder, besteforelder eller oldeforelder med samisk som hjemspråk.

Antallet innmeldte i manntallet har steget gradvis over de siste årene, og i perioden 2019-2021 steg antallet med 2446 personer. I årets valg var det Norske Samers Riksforbund (NSR) som vant de fleste av stemmene, og fikk 17 representanter. Sammen med Senterpartiet utgjør de i dag posisjonen på sametinget.

Det var ikke bare NSR som gjorde det godt i årets valg. Partiet Nordkalottfolket økte mandatene sine fra tre til ni representanter og er i dag det største opposisjonspartiet på tinget. En av de som skal representere partiet den neste perioden er Ulf Tore Johansen. Han er valgt inn fra Sør-Norges valgkrets, og er til daglig bosatt i Lillestrøm. Der arbeider han i NAV, og er tillitsvalgt for Akademikerne. Til tross for sin sørlige bostedsadresse har han selv en fortid fra nord.

– Jeg er opprinnelig fra Lakselv, og har en flerkulturell bakgrunn med både kvensk og samisk i familien. Jeg flyttet sørover i 1997 og har bodd her siden. Jeg har to barn og samboer, forteller han.

Både Johansen og partiet han representer er relativt ferske. Nordkalottfolket fikk representanter valgt inn på sametinget først i 2005, og dette er Johansen første periode som representant.

Som politiker på sametinget er Johansen opptatt av å ha en åpen definisjon av hva det betyr å være samisk. Han opplever at de som sitter med makten har tenkt for snevert.

– Jeg opplever at de i all hovedsak har hatt søkelys på de veldig identitetsbærende tingene som joik, kofte og duodji. Jeg er ikke imot det, men det samiske samfunnet, både i sør og i nord, består av noe mer, sier han.

Han understreker at han er positiv til tiltak som sikrer møteplasser som barnehager og skoler for samisktalende. Han mener at fokuset også må ligge på konkrete tiltak som hindrer kunnskaps- og kompetanseflukt fra distriktene hvor samene bor.

– Den største trusselen mot den samiske kulturen er rett og slett den generelle avfolkningen i Nord-Norge, sier han.

I 2020 skrev NRK i Troms og Finnmark at en av tre unge vurderte å flytte sørover. Sametingspolitikeren mener det kan gå kritisk utover offentlige tjenester og servicetilbud for folk og næringer om man ikke hindrer fraflytting.

– Hvis vi ikke klarer å stoppe fraflyttingen, så vil den samiske kulturen etter hvert befinne seg på et museum. Det blir da et vagt minne av noe som var, advarer han.

På partiets egne nettsider står det at Nordkalottfolket er opptatt av nordområdepolitikk. Johansen mener at rigide regler og avgrensing av naturområder til bruk for samene er skadelig for levedyktigheten i distriktene. Han viser til sin egen hjemkommune.

-Der har altså forsvaret lagt beslag på en fjerdedel og landbruket ti prosent. Så er det naturparkene. Det som er igjen, har reindriften lagt beslag på. Hvis du skal starte noe befinner du deg regelrett i et bur, forklarer han.

Han mener det er et paradoks at områder hans forfedre har beveget seg i og brukt til næring i 100 år ikke lenger er tilgjengelig for bruk.

– Vi tror de som har aller mest nytte og glede av å ta vare på naturen er de som bor i områdene. Det vil bidra til å bevare samfunnsområdet der oppe, sier han.

Disse synspunktene vil han og hans åtte kollegaer på sametinget kjempe for de neste fire årene. Neste sametingsvalg vil finne sted i 2025. I mellomtiden vil Johansen få god tid til å gjøre seg kjent på Sametinget som representant for Nordkalottfolket.