Kina: — Ikke et gjennomtenkt fiendebilde

I dag er Kina verdens nest største økonomi målt i nominell BNP og den største målt i kjøpekraft. Landet er en global produksjonsgigant, en ledende eksportør og en stadig viktigere kilde til utenlandske investeringer. Kinesiske selskaper som Huawei, Alibaba og TikTok har blitt globale merkevarer, og landet investerer tungt i fremtidsteknologier som kunstig intelligens, 5G-nettverk og kvantedatamaskiner.

Politisk forblir Kina likevel et autoritært ettpartisystem. Kommunistpartiet kontrollerer både statsstyringen og samfunnslivet, og har de siste årene strammet grepet under president Xi Jinping. Spørsmål om menneskerettigheter, spesielt i Xinjiang og Hong Kong, har også ført til kritikk og sanksjoner.

Kinas vekst og ambisjoner har i tillegg skapt økende spenninger med USA og andre vestlige land. Handelskonflikter, teknologisk rivalisering og geopolitiske uenigheter har ført til det som flere beskriver som en ny kald krig. Dette påvirker også Norges perspektiv på, og relasjoner til, Kina.

Henning Kristoffersen bor i Beijing og jobber som leder for Innovasjon Norges kontorer i Beijing og Shanghai.

— Polariseringen i verden gjør et samarbeid mer krevende. I Vesten har det blitt en fortelling om to blokker, med Kina og Russland mot Vesten som kjerne, sier Kristoffersen.

Han fremhever tre sentrale aspekter som er viktige i Norges relasjon til Kina: industripolitikk, sikkerhetspolitikk og det grønne skiftet. I samarbeidet er det alltid nødvendig å gjøre risikovurderinger og håndtere sårbarheter. Kristoffersen peker likevel på at Kina kan bli sett på som en trussel på feil grunnlag.

— For Washington er Kina en trussel for USAs verdenshegemoni, dermed er det i amerikansk interesse å fremstille Kina som en global trussel, sier Kristoffersen.

Kristoffersen advarer mot å ukritisk akseptere fortellingen om Kina som en trussel. Han mener det ikke er et gjennomtenkt fiendebilde.

— Dersom industripolitikk og sikkerhetshensyn går over i unødig proteksjonisme vil det bremse fremdriften i det grønne skiftet, sier han.

I tillegg påpeker han at norsk økonomi er milevis fra å være avhengig av Kina ettersom kun fire prosent av norsk fastlandseksport går til Kina og importen fra Kina ligger på elleve prosent.

Kina er ledende innenfor mye av grønn teknologi, både når det gjelder innovasjon, produksjonskapasitet og installasjoner.

— De installerer nesten like mye sol- og vindkraft i Kina som i hele resten av verden til sammen. Det er et helt utrolig tempo, sier han.

Kristoffersen understreker at verden trenger at Kina bidrar, og får lov til å bidra globalt, for at vi skal ha en sjanse til å nå klimamålene.

— Hvis vi dyrker dette fiendebildet av Kina, blir det vanskeligere å satse på samarbeid. Da fremstår kinesiske universiteter som skumle, folk mister lysten til å studere kinesisk språk, samfunn og kultur, sier han.

Det gjør at nysgjerrigheten minker, og frykten øker.

— Da risikerer Norge å tape verdifull kunnskap om Kina i en tid hvor vi trenger det som mest, sier Kristoffersen.

Det har skjedd mye i landet siden første gang han besøkte Kina i 1989.

— For ti år siden kunne man nesten ikke puste her. I dag er det blå himmel i Beijing, og det er mulig å se stjernene igjen, sier Kristoffersen.

Kina er et mangfoldig og komplekst land med en rik historie og kultur. Å forstå Kina krever mer enn å fokusere på økonomiske prognoser og geopolitiske strategier. Det fordrer en dypere forståelse av landets kultur, samfunn og verdenssyn.

Heidi Østbø Haugen, professor i Kinastudier ved Universitetet i Oslo, understreker viktigheten av å ha flere mennesker i Norge som kjenner Kina godt. Det er en av grunnene til at UiO har begynt å tilby et emne om Kina som er åpent for alle masterstudenter.

— Ettersom den norske økonomien er så tett knyttet til det som skjer i Kina, må vi forstå hva det er som skjer der, og hvorfor, sier hun.

Hun forteller at det kinesiske samfunnet endrer seg raskt, med større fleksibilitet i kulturen og synet på familien enn folk flest tror.

— Overleverte familieverdier er ikke konstante, og de nye generasjonene viser stor omstillingsevne, sier Haugen.

Haugen trekker frem rettssaken mot en spionsiktet nordmann som hadde studert i Kina.

— Mediedekningen og informasjonen fra PST førte til unødvendig mistenkeliggjøring av studenter som har vært i Kina, påpeker Haugen.

Økt kunnskap om Kina er nødvendig for at vi skal klare å beskytte egne interesser. Da må man ikke overreagere på måter som rammer enkeltmennesker eller gir urimelige økonomiske kostnader.

— Fremmedfrykt bedrer ikke sikkerheten, avslutter Haugen.