fbpx
Nyheter

Jorden er for alle

I år er det 50 år siden Limits to Growth rystet verden med sine dystre utsikter for jordas fremtid. Hvor langt har vi kommet – og hvor går veien videre?

Les også: Klimakrisen kan ikke løses innenfor dagens system.

Limits to Growth som ble utgitt av den såkalte Club of Rome, markerte et vendepunkt for hvordan man tenkte rundt økonomisk vekst. En av forfatterne bak rapporten er Jørgen Randers. I dag er han professor emeritus på Handelshøyskolen BI i Oslo.

Som stipendiat i fysikk ved MIT i USA tidlig på 1970-tallet, ble har dratt inn i arbeidet med Limits to Growth. Siden den gang har han vært en aktiv stemme i debattene om økonomisk vekst.

Jeg er dypt pessimistisk når det gjelder hva som kommer til å skje i løpet av dette århundret om ikke verdens stater begynner å følge mine råd, sier Randers med et glimt i øyet som røper at han vet hvor selvgod han noen ganger høres ut.

Han trekker så vidt pusten før han haster videre i sine resonnementer: – Allerede i 1972 viste våre beregninger at den økonomiske veksten ville stagnere i løpet av 2020-tallet. På mange måter er det akkurat dette vi ser i dag.

Jørgen Randers

Jørgen Randers, professor emeritus på Handelshøyskolen BI i Oslo og en av forfatterne bak rapporten Limits to Growth. Foto: Privat

Pessimistens jubileum

Limits to Growth ga et viktig bidrag til tenkningen rundt økonomisk vekst og den globale ressursbruken på lang sikt. Som den første større studien i sitt slag, viste den at evig vekst er umulig. Dersom økonomien ekspanderer utover planetens tålegrenser, følger en økonomisk eller økologisk kollaps.

Det finnes bare to alternativer: enten så tvinges forbruket vårt ned av naturkreftene, eller så må vi manøvrere en planlagt reduksjon av vårt økologiske fotavtrykk, forklarer Randers.

FNs klimapanel er det mest ambisiøse forsøket til å samarbeide internasjonalt for en planlagt nedtrapping av globale klimautslipp. Det gir grunn til optimisme, men vi er likevel langt fra målstreken. Fortsetter dagens trend, vil nemlig verden være over tre grader varmere innen år 2100.

Figur: Verdens klimagassutslipp under ulike scenarioer

Figur: Verdens klimagassutslipp under ulike scenarioer som ble evaluert av FNs klimapanel i "Special Report on Global Warming of 1.5 °C", med landenes innrapporterte utslippskutt (Nationally Determined Contributions, NDCs). Oppdaterte tall fra 30. oktober 2021. Foto: Unfccc.int

Grunn til optimisme

Christa Clapp er en av hovedforfatterne til den siste delrapporten fra Klimapanelet som kom ut i mars 2022. Den tok for seg finansmarkedenes rolle og hvordan finans kan hjelpe oss å nå klimamålene.

Det er vanskelig å se optimistisk på situasjonen når flere av konklusjonene i den siste rapporten er de samme som tidligere, sier Clapp utålmodig.

Likevel mener Clapp at vi nå ser tre trender som går i riktig retning og gir grunn til optimisme. For det første at teknologisk utvikling gir fallende kostnader for fornybar energi, videre at flere land enn noen gang tidligere har en klimapolitikk (selv om den ikke er ambisiøs nok), og til slutt den økende bevisstheten i finansmarkedene om at klimatiltak er nødvendige.

Selv om det fortsatt er uklart hvor store utslippskutt som følger av en bevisstgjøring i finanssektoren, er trenden likevel en klar vekst i kapital for «grønne» og fornybare investeringer. Dessuten er det flere investorer som tar en aktivistisk rolle for å vri selskapene over i en grønnere retning.

Christa Clapp

Christa Clapp, en av hovedforfatterne til den siste delrapporten fra Klimapanelet som kom ut i mars. Foto: Privat

Hvor går veien videre?

Vi vet nå hvordan de første 50 årene etter 1972 gikk. Verdens befolkning har vokst fra 3,8 milliarder 1972 til 7,8 milliarder i 2022. Konsentrasjonen av CO2 har økt fra 323 p.p.m. til 420 p.p.m. og kloden vår er omtrent 1,2 grader varmere enn før den industrielle revolusjonen. Vi ser at store skogbranner og ekstremvær rammer oftere. På toppen har vi også fått en pandemi i fanget.

Men ingen av disse krisene er store nok til å «redde» oss, sier Randers og utdyper: Ikke engang pandemien har klart å redusere jordas befolkning slik at det økologiske fotavtrykket vårt reduseres tilstrekkelig.

Spørsmålet er hva vi kan vente oss i løpet av de neste 50 årene, og hvordan vi best kan løse den klemma vi står i.

Jorda er for alle

Siden 2015 har Randers jobbet med en ny modell, Earth 4 All, som ser på løsningsscenarioer og hva vi kan gjøre i årene som kommer. Med 20 medarbeidere og 20 millioner kroner har de prøvd å identifisere hvilke minimumstiltak som må til for å løse klimaproblemet.

Resultatet er en liste med fem enkle tiltak som må gjøres fort for å sikre verdens befolknings velferd:

Dette er tingene alle vet, men ingen gjør! Problemet er ikke at vi ikke vet hva som må gjøres, men at det er vanskelig å få det til, sier Randers og lister opp tiltakene mens han teller på fingrene: – Vi må fase ut fossil energi, fjerne global fattigdom, jordbruket må bli karbonpositivt, økonomisk ulikhet må reduseres og investeringene i helse og utdanning for verdens kvinner må økes.

– Grunnen til at det det er så vanskelig å gjennomføre det er at det ikke lønner seg fra et investorsynspunkt, hevder Randers.

Grønn bølge

De siste par årene har vi sett en grønn bølge på børsen. I 2020 økte verdien av grønne aksjer med over 85 prosent. Noen kaller dette et generasjonsskifte, men Christa Clapp mener det like gjerne kan være et lønnsomhetsspørsmål. Som partner og med-grunnlegger av CICERO Shades of Green, jobber Clapp med å sertifisere prosjekter for grønne obligasjoner. Hun har derfor god innsikt i den bærekraftige delen av aksjemarkedet.

– Ikke glem at det som oftest er billigere å hente gjeldskapital til «grønne» investeringer, sier Clapp og understreker at det har skjedd et viktig skifte i markedet for grønne obligasjoner:

I mer enn halvparten av handlene så er det åpenbare fordeler ved å merke investeringer som «grønne», fortsetter hun, og henviser til at grønne obligasjoner har høyere kurs og dermed lavere renter.

Med andre ord: Hvis et selskap vil hente inn kapital, så er det billigere dersom de kan få prosjektet godkjent som et bærekraftig prosjekt.

Det sier litt om viljen og engasjementet som ligger bak investeringer som er grønne – eller i det minste utgir seg for å være grønne, sier Clapp entusiastisk: – Det gir et blaff av optimisme, tross alt.

_______

Randers gjestet også Samfunnsviternes inntektspolitiske konferanse tidligere i år. Du kan se hans foredrag her (spol frem til ca. 2:30:00).