fbpx
Jobbintervjuet

Estetikerens jobbreise

Kunst- og motekulturhistoriker Ragnhild Brochmann er for mange kjent som Estetikeren. Hun har det aldri kjedelig på jobb, men veien mot å skape sin egen nisje har ikke bare vært lett.

Erik-Lovold_RB_webres_Tillegsbilde_2-aspect-ratio-9-16
Erik Løvold_RB_webres_Tillegsbilde_2

Kunst- og motekulturhistoriker Ragnhild Brochmann er for mange kjent som Estetikeren. Foto: Erik Løvold.

De gylne morgentimene

Brochmann starter helst arbeidsdagen med å sette seg ved skrivebordet på det nye kontoret sitt, eller på KHIO sitt bibliotek rundt klokken halv ni.

-Da har jeg en kopp te eller kaffe på høyresiden av skrivebordet, og gjøremålsboka mi på den andre. Så fører jeg inn dagens arbeidsliste med små bokser bak som jeg krysser ut etter hvert. Litt á la barneskolen på 90-tallet, ler hun.

Skal hun skrive en spalte liker hun å begynne rett på, og redigerer helst så lite som mulig mens hun skriver.

-Jeg er opptatt av å stole på anslaget. Ellers jobber jeg ofte etter prinsippet one-sit, altså at det jeg skal si helst skal ut i én tagning. Det ligger ofte en spontanitet og klarhet i det, sier Brochmann.

Noen dager settes av til research til spalten, opptredener i radio, tv, eller andre oppdrag.

-Jeg har stort sett satt av tid til å skrive litt også, men om jeg skal være ærlig er det bare morgentimene som er gylne. Diverse oppdrag jeg sier ja til gir ofte oppdrift, men spiser også ofte av skriveroen, innrømmer hun.

-Ellers har jeg noen nære venner som jeg liker å ringe dersom jeg trenger litt piff, og innimellom ringer jeg også mamma og pappa. De får ofte lese det jeg skriver, og ingen ting er triveligere enn en entusiastisk melding fra mamma og pappa á la: «Dette synes vi var UTROLIG BRA!!!» Ragnhild ler igjen.

Fakta:

Navn: Ragnhild Brochmann
Alder: 40 år
Utdannelse: Mastergrad i estetiske studier ved Universitetet i Oslo, utveksling på Goldsmiths i London og Center for fashion Studies ved Stockholms Universitet
Stillingstittel: Kunst- og motekulturhistoriker, spaltist, skribent, illustratør og forfatter.
Arbeidssted: Aftenposten, frilans
Nøkkelkvalifikasjoner: Et godt og personlig blikk. Evnen til å omsette egen observasjon til en felles forestilling. Faglig kunnskap blandet med humor og ufiltrert språkglede. Å stole på at det jeg ser er sant.

Erik-Lovold_RB_webres_Hovedbilde-aspect-ratio-9-16
Erik Løvold_RB_webres_Hovedbilde

Brochmann jobber etter prinsippet one-sit, altså at det hun skal si helst skal ut i én tagning. Det ligger ofte en spontanitet og klarhet i det, mener hun. Foto: Erik Løvold.

Veien mot Estetikeren

Brochmann trivdes godt som student i det akademiske miljøet rundt estetikkstudiene på Blindern, men lekte tidlig med tanken om å drive med formidling ved siden av akademisk arbeid.

-Jeg har aldri vært en som har hatt mange forbilder, men identifiserte meg mer med Toppen Bech og den gamle radiofortelleren Rickard Herrmann, enn med en professor som satt alene på kontoret, forteller hun.

Det beste med studietiden syns hun var å kunne fordype seg i mange av tingene hun var mest opptatt av – kunst, design, arkitektur, mote, og ikke minst kulturhistorien og samfunnet rundt. Selv om dybdekunnskap tar tid å opparbeide seg, mener Brochmann at det absolutt var verdt det, og noe hun drar stor nytte av i arbeidslivet.

-Det er deilig og frigjørende å ha mye, internalisert kunnskap å tenke med. Ikke minst om du har et idérikt, rastløst hode som meg, sier hun. Hun legger til at andres stemmer og gode bøker også er bra for hodet.

-Når det er sagt, var ikke universitetet noen forbilledlig formidler av hva man skulle bruke all denne kunnskapen til, legger hun til. Det handlet mye om fagene isolert, og mindre om samfunnet rundt.

Det er deilig og frigjørende å ha mye, internalisert kunnskap å tenke med. Ikke minst om du har et idérikt, rastløst hode som meg.

I 2010 var Brochmann i en alvorlig ulykke hvor hun pådro seg kraniebrudd og hjerneblødning. I de seks årene det tok å bli frisk, og mens hun skrev ferdig mastergraden om moteteori, skrev hun også filmanmeldelser for Natt & Dag, gjorde om universitetsoppgaver til tekster for ulike magasiner og skrev for Scenekunst.no. Samtidig fikk hun jobb som programleder i NRK Skole sin tv-produksjon «Historie-leterne» gjennom en bekjent.

-Det var en jobb jeg elsket vilt og hemningsløst, og senere fikk jeg komme tilbake i praksis i samme redaksjon før jeg landet i NRK Kultur i 2017, begge via NAV. Kjekt å vite at sånt går an, tenker jeg, for den som sliter med helseplager, men har masse lyst og vilje!

I NRK Kultur pitchet hun og kollega Anita Reinton Utgård tv-serien TING!, og samme uka som piloten ble spilt inn, kom også den første spalten med Estetikeren i Morgenbladet.

-Å finne på den spalten, og derigjennom gi meg selv en slags yrkeshatt som kunne romme alle tingene jeg er opptatt av, satte meg rett og slett fri – faglig, kreativt og formidlingsmessig, forteller hun.

-Det er aldri meningsløst

Dette ble begynnelsen på resten av Brochmanns karriere: Mer skriving, foredrag, undervisning og formidling i ulike mediekanaler. Hun mener samfunnsvitere og humanister har en viktig samfunnsrolle å spille, i ulike fasonger.

-Samfunnet trenger opplagt ulike folk, med ulike profesjoner, stemmer og brillepar som kan forklare oss hva slags verden vi lever i. Noen ganger er det en klassisk statsviter med klasse og identitet som spesialfelt som er veien inn. Andre ganger kan det være en kunst- og motekulturhistoriker som meg som er riktig løsemiddel, med en tekst om norske forbrukervaner, Amundsen og en påfallende populær shorts, påpeker hun.

På spørsmål om hva det beste med jobben hennes er, svarer Brochmann at det er å utelukkende kunne jobbe med ting som interesserer henne sterkt.

-Innimellom er det selvfølgelig krevende å sette alle rammene for et godt arbeidsliv selv, ikke minst etter at jeg fikk barn, men kjedelig er det aldri. Og det er aldri meningsløst, avslutter hun.