Jakter på den beste versjonen av seg selv

UNG-undersøkelsen for 2025 viser at en av tre unge jobber for å redusere tiden de bruker på sosiale medier som TikTok og Instagram. Halvparten loggfører den fysiske aktiviteten sin for å følge med på fremgangen, og en av tre bruker mindre tid på mobil og skjerm enn for ett år siden.  

Sosiologistudent Joakim Feet Wold er for øyeblikket på utveksling til Granada i Spania. Interessen for selvutvikling startet da han var 17 år. Da han var yngre, kunne han bli beskrevet som sjenert og innesluttet. Bøker om selvutvikling åpnet imidlertid en verden for ham hvor det fantes ulike løsninger på de utfordringene han stod overfor.  

I dag er han opptatt av å dusje kaldt, følge et treningsprogram og å dokumentere dagen sin. I tillegg prøver han å kjede seg litt hver dag og ikke ha noe på øret hele tiden.  

— I dag nyter jeg en kald dusj mer enn varm dusj. Det er det samme med trening, det føles alltid bedre etterpå, sier Wold. 

Han har nylig slettet TikTok, og har et mål om å ha en daglig skjermtid på under tre timer.  

— Det å scrolle på mobilen koker hjernen til å bli tankeløs. Jeg vil ikke at det skal være måten jeg slapper av på, som det har vært for mye av i det siste, sier Wold.  

Wold forklarer at selvutvikling kan føre til isolasjon og ensomhet, noe han oppdaget da han begynte å fokusere mer på personlig utvikling for to år siden. 

— Da følte jeg meg ganske alene. Nå er jeg opptatt av å finne fellesskap i det, og har to gode venner som er interessert i det samme, sier Wold. 

Han opplevde også et paradoks i at selvutvikling aldri ender. Det er alltid mulig å jage etter det å bli enda bedre. Et for stort fokus på selvutvikling kan derfor gjøre at man mister evnen til å nyte tiden her og nå. I dag forteller han at tilnærmingen har blitt mer balansert.  

— På en side er det en fin ting å gjøre seg selv bedre, men på en annen side går det også i mot det vi trenger innenfor politikk og klima, hvor man skal jobbe for noe større enn seg selv, sier Wold. 

Selvutvikling har vokst seg til å bli en stor industri. Det globale markedet for selvutvikling har nådd en verdi av 50.4 milliarder dollar. Wold har selv kjøpt blant annet kurs og forstår kritikken om at det kan bli sett på som en industri som tjener penger på et grunnleggende behov hos mennesket. 

Ingunn Eriksen er ungdomsforsker ved NOVA, og leder forskningsprogrammet Ungdom i endring. Hun peker ut to viktige utviklingstrekk i samfunnet som kan forklare den økende interessen for selvutvikling.  

— For det første har vi gått fra å bli født inn i en posisjon til å måtte gjøre oss fortjent til den, sier Eriksen. 

Hun forteller at det er en utvikling som har pågått lenge, hvor det blir mer og mer opp til den enkelte om du lykkes. Man skal fortjene plassen sin gjennom individuelle evner, hardt arbeid og disiplin, og dette gjelder på omtrent alle arenaer i livet. 

— Den andre utviklingen går ut på at det moderne livet har blitt som et spill hvor alt kan gjøres fortere, med kortere tidsfrister og høyere produksjonskrav, sier Eriksen. 

Det handler om å sette ting i system, jobbe hardt for å nå målene og å ha en plan. Problemet blir når man drar det for langt.  

— Hos de som tok det ekstra langt så vi en underliggende frykt for å være mindre produktive, noe som førte til en veldig anspent tilværelse, sier hun. 

Eriksen forteller om informanter som kjente på skyldfølelse bare for å slappe av. Da blir det lite rom for å bare være, og for tilfeldigheter og spontanitet. 

Til slutt er det sosiale medier som forsterker individualiseringen og samfunnets økende produktivitetstempo. Gjennom sosiale medier kan det virke som alle andre ligger “lenger fremme”.  

— Det skaper en følelse av at hvis jeg ikke klarer det, så mister jeg toget og blir stående alene igjen på perrongen. For plassen i flokken er ikke lenger gitt – vi må jobbe for den, sier hun. 

Eriksen forteller at det gjør noe med tilhørigheten, som er noe av det viktigste for alle mennesker, men som er spesielt viktig i ungdomstiden.  

— Generelt blir hele befolkningen dratt med i denne utviklingen, men det treffer nok ungdommen hardere fordi de er i en fase hvor man må ha ekstra mange følere ute for å orientere seg i samfunnet. Det gjør dem mer sårbare for et selvutviklingspress, sier Eriksen.