Integrering: – Vi må snakke om problemene

Hvert år deler Direktoratet for integrering og mangfold, IMDI en pris til en kommune som har strukket seg langt i arbeidet med bosetting og integrering av flyktninger. I 2023 var det Tønsberg som stakk av med prisen.

– Vi ønsker å være en inkluderende kommune, og det er det tverrpolitisk enighet om, sier Frank Pedersen, ordfører i Tønsberg kommune.

Pedersen sier at de over flere år har vært opptatt av å bosette og integrere flyktninger. I tillegg mener han ansatte og næringsliv har jobbet på lag med kommunen om dette.

Ordføreren sier rask bosetting har vært avgjørende for å lykkes med integreringen. I tillegg har kommunen lagt til rette for tverrfaglig oppgaveløsning, i alt fra bosetting til norskkurs.

Pedersen trekker også frem samarbeid med næringsliv og frivilligheten. I sentrum er det for eksempel et eget ukrainsk senter der alle er velkomne, og det skaper god kontakt med innbyggerne.

– Med prisen så fikk vi laurbær, men vi skal ikke hvile på dem. En viktig prioritering nå er å legge til rette for jobb, og her har vi en del å gå på, sier Pedersen.

Også de ansatte ved læringssenteret i Tønsberg ble glade da kommunen mottok prisen for sitt integreringsarbeid.

– Vi har jobbet beinhardt i de to siste årene. Det høres kanskje litt rart ut, men da vi sto der sammen med de andre nominerte kommunene og skjønte at det var vi som hadde vunnet, så ga det en lykkefølelse på linje med det å vinne en Oscar.

Det sier Elin Hytten, virksomhetsleder i Tønsberg læringssenter. At Tønsberg i 2018 valgte å samordne ansvaret for flyktninger i en og samme virksomhet, mener hun er suksesskriteriet.

Flere stillinger dedikert til arbeidet gjorde det også enklere å gjøre en god jobb.

– Denne samorganiseringen gjorde at vi var godt rustet til å snu oss rundt da krigen startet for to år siden, og til å ta imot langt flere flyktninger enn planlagt på kort tid. Det har også gjort samarbeidet med andre etater, som skole, helse og NAV, enklere og bedre.

I 2022 bosatte Tønsberg 210 flyktninger, mens den opprinnelige planen var 34. I 2023 ble 260 flyktninger bosatt, 80 prosent av dem fra Ukraina.

– 67 prosent er i arbeid eller utdanning etter gjennomført introduksjonsprogram, det er et høyt tall i nasjonal sammenheng, sier Hytten ved læringssenteret.

Virksomhetslederen mener språk er selve nøkkelen til arbeidslivet, og at dette derfor er noe de prioriterer.

– Kommunen har bemannet opp med ukrainske tospråklærere for å kunne gi et godt tilbud til barn og unge i grunnskolen, utdyper Hytten.

For at de voksne skal kunne gå på introduksjonsprogram har de også et barnehagetilbud for deltakerne. Kirkens Bymisjon har i tillegg et kontor på læringssenteret og jobber for å tilby gratis fritidsaktiviteter til flyktningbarna.

Når forfatter og rådgiver ved Tankesmien Agenda, Sylo Taraku, sammenligner tilbudet en kommune som Tønsberg i dag gir flyktninger med det han selv fikk i 1991, ser han at det har skjedd store framskritt. Han flyktet fra Kosovo da han var atten år gammel.

– Vi hadde ikke introduksjonskurs, og det var generelt ikke så mange tilbud til oss. Men det var én ting som var bedre, og det var at det var lettere å få midlertidig arbeidstillatelse som asylsøker.

Taraku hadde derfor mulighet til å arbeide mens han ventet på svar fra UDI.

– Det var viktig for min integrering, sier Taraku, som senere jobbet i både UDI og som generalsekretær i NOAS. Han har også skrevet flere bøker om innvandring, nasjonalisme og krig.

I november 2023 var 1 av 5 ukrainere i alderen 20-66 år, som hadde innvandret til Norge etter Russlands invasjonen, i jobb, ifølge Statistisk sentralbyrå. Taraku mener det godt kunne vært lagt inn mer innsats for å få til raskere sysselsetting.

– Flyktninger har mest kontakt med kommunen. Her sluses de inn i velferdsordninger og orienteres mot rettigheter, i stedet for hvilke muligheter de har i arbeidslivet. Jeg tror det er mange gevinster å hente ved å koble dem mer opp mot næringslivet.

Taraku mener at Norge har gjort mye riktig på innvandring- og integreringsfeltet, men at det framover må gjøres en innsats å forhindre etnisk segregering og kriminalitet. Han har besøkt mange utenforskapsområder i Europa, og er opptatt av at Norge lærer av andres dårlige erfaringer.

Taraku tror det er flere faktorer som har gjort at Norge har klart seg bedre enn Sverige, blant annet styrt bosetting. I Sverige har flyktningene selv kunnet velge hvor de vil bo, og det har gjort at mange har søkt seg til de samme bydelene rundt noen store byer. Norge har heller ikke like mange privatskoler som nabolandet.

– Norge er en ressurssterk stat, og det norske samfunnet gir flyktninger og innvandrere gode muligheter til å lykkes. Det er gledelig å se at barn av innvandrere klarer seg rimelig bra med tanke på at mange av dem har et dårligere utgangspunkt enn øvrige nordmenn, utdyper Taraku.

Nå er han bekymret over økningen av kriminalitet, og Taraku mener innsatsen spesielt bør rettes mot det økende problemet med rekruttering av barn under den kriminelle lavalder. At mindreårige ikke kan straffes, er nemlig noe de kriminelle gjengene utnytter.

– Vi må lære av Sverige som i mange år var preget av berøringsangst. I lang tid var det tabu å snakke om problemer med integrering i Sverige fordi det kunne virke stigmatiserende, mens nå har problemene blitt så store at de er blitt tvunget til det. Vi må snakke ærlig om problemer som gjengkriminalitet mens det ennå er mulig å gjøre noe med dem, avslutter Taraku.