Hvor relevante er humanistiske studier i dag?

– Vi ser en økning på mer enn åtte prosent i søkere som har et studietilbud på HF som sitt førstevalg, og det feirer vi.

Dette sa studiedekan Gunn Enli ved Universitetet i Oslo (UiO) om de nyeste tallene fra Samordna opptak, i en sak publisert på universitetets nettsider i fjor vår.

Det humanistiske fakultet (HF) hadde i fjor mye å feire. 20 studietilbud på fakultetet hadde to eller flere søkere per plass. Til tross for at mange av studietilbudene hadde færre enn én søker per plass, kunne fakultetet likevel være godt fornøyd med hele 19 prosent av førstevalgsøkerne til UiO det året.

Humanistiske fag sliter likevel med å forsvare sin eksistensberettigelse. Spørsmål som «Hva slags jobb kan du få med et slikt studium da?» har forfulgt mang en humaniorastudent hjemme på juleferie, eller i møte med studenter ved andre fakulteter. Det er ikke nødvendigvis tydelig hva som er nytteverdien til humaniora, sammenlignet med for eksempel realfag.

Hva er verdien av humaniorastudier i dagens samfunn? Om det stemmer at det er så vanskelig å få relevant jobb, hvorfor søker fortsatt så mange seg til fakultetet?

Tiril Høie studerer en bachelor i allmenn litteraturvitenskap ved UiO. For henne var det flere tilfeldigheter som gjorde at hun endte opp med et humanistisk studium.

– Da jeg var ferdig på videregående, under pandemien, begynte jeg på profesjonsstudiet i psykologi, men jeg valgte av ulike årsaker å hoppe av. Påfølgende år hadde jeg behov for å gjøre noe som kun var for moro skyld, sier hun.

Med en stor interesse for litteratur valgte Høie å ta et årsstudium i allmenn litteraturvitenskap.

Etter det var planen å søke seg inn på en mastergrad i rettsvitenskap. Det var viktig for henne å studere noe som ville gi gode jobbmuligheter:

– Det viktigste for meg var å velge en utdannelse som ville gjøre det relativt enkelt å få jobb i hele landet. Både fordi jeg verdsetter stabilitet og trygghet, men også fordi jeg kommer fra et mindre sted med begrensede muligheter, sier Høie, som kommer fra Lillehammer.

Men hun ble avsporet igjen da hun ble akseptert ved Forfatterstudiet i Bø. Det var en mulighet hun ikke kunne la gå fra seg. Etter det valgte Høie å fortsette med litteraturvitenskapen:

– Plutselig var veien så kort til en bachelorgrad at jeg bestemte meg for å fullføre. Det er med andre ord litt tilfeldig at jeg endte opp med dette studieprogrammet, men jeg er glad for at det ble slik, forteller hun.

Høie sier hun kjenner mange som har studert lignende fag og som sliter med å finne en relevant jobb. For henne selv var jobbmulighetene i utgangspunktet en viktig faktor i valg av studier:

– Men jeg har valgt å fortsette på litteraturveien utelukkende fordi jeg har stor lidenskap for det jeg holder på med. Derfor forsøker jeg å bekymre meg minst mulig for fremtiden, sier hun.

Dersom det skulle vise seg helt umulig å få en jobb hun trives med, ser hun for seg å kunne bygge på med et annet studium. Høie understreker at konkurransen er hard innenfor bransjen hun helst vil inn i. Hun tror også at hun som litteraturvitenskapsstudent må forbli i en stor by for å få en relevant jobb.

Er du bekymret for å ikke få jobb når du studerer humanistiske fag?

– Både ja og nei. Om man er fleksibel får man seg alltid en jobb, men på sikt ønsker jeg jo å jobbe med noe som oppleves relevant og meningsfullt med tanke på hva jeg har studert, svarer hun.

Likevel ser Høie en stor nytteverdi i studiet sitt. Hun tror det er lett å trekke feilaktige konklusjoner om at de humanistiske fagene er overflødige i en verden preget av krig, konflikt og kriser.

Å kunne lese, analysere, tolke og sammenligne tekster fra ulike tider og kulturer, mener hun er viktige egenskaper for å kunne bedrive kritisk tenkning og kommunikasjon. Dette bidrar blant annet til en bedre forståelse av narrativer, retorikk og propaganda, som vil være viktig i møte med vår tids store utfordringer.

– Gjennom det brede spekteret av tekster vi leser, møter vi nødvendigvis også tematikk som vil utfordre oss. Jeg tror det ligger en undervurdert nytteverdi i dette, da det bidrar til å gjøre en åpen, nyansert og tolerant, sier hun.

Frode Helland, dekan ved Det humanistisk fakultet ved UiO, mener at relevansen til humaniorastudier burde være helt tydelig i dagens samfunn.

– Humanister lærer blant annet selvstendig tenkning og etisk bevissthet. Alle skjønner vel at et samfunn uten kunnskap om disse tingene kan være et farlig sted å være, sier han.

Han peker blant annet på fremmedspråkstudiene; et lite samfunn i utkanten av Europa har stort behov for kunnskap om andre språk og kulturer. Likevel er disse studiene blant de som har færrest søkere.

Helland synes det er synd at fremmedspråkene har blitt nedprioritert av norske politikere, blant annet med fjerningen av ekstra poeng for disse fagene på videregående skole.

– Det er en politisk beslutning som kan vise seg å være uheldig. Det betyr at det kommer færre kandidater med fremmedspråkfordypning inn hos oss, men også at færre har kunnskap om fremmedspråk og andre kulturer i det norske samfunnet, forklarer han.

Helland understreker at alle disipliner og studier har en form for egenverdi uavhengig av jobbmarkedet, om man så blir språkforsker eller fysiker.

– Den kunnskapen har en verdi i seg selv, og ikke bare i relasjon til arbeidslivet, sier han bestemt.

Videre stiller Helland seg kritisk til ryktene om at humaniorastudenter ikke kommer i arbeid etter endt studium:

– Det er en myte at folk som studerer humanistiske fag ikke får jobb. Det tar kanskje litt lengre tid, og kan være en mindre direkte vei fra studier til jobb enn andre, men studentene får jobb, sier han.

At studentene ved HF får jobb synes han er viktig. Det reflekterer at det er behov for studiene deres i samfunnet.

Det finnes høyere utdanning som gir en helt konkret kompetanse, som for eksempel ingeniør, lege eller lektor. Helland påpeker at humanistiske studier ikke nødvendigvis er lagt opp for å løse spesifikke oppgaver:

– De gir derimot en bred kompetanse for at folk kan gå inn i mange forskjellige jobber. Noen historikere blir jo historielærere, mens andre får jobb som er mindre direkte tilknyttet studiet, sier han.

Trenger høyere utdanning å være nyttig for samfunnet i det hele tatt?

– Ja, samfunnet stiller jo krav til det. Vi er offentlig finansiert, sier han, og legger til:

– Til en viss grad er det klart at høyere utdanning må være nyttig. Likevel utvikler også disse fagene seg ut ifra en egen dynamikk, og det skal de jo få lov til å gjøre.

I 2024 var de mest populære humaniorastudiene filosofi, kunsthistorie og kjønnsstudier. Disse tre hadde flest søkere per studieplass.

Reidar Kiljan Maliks er professor og fagleder ved filosofisk fakultet på UiO. Han forteller at filosofi bachelor i 2024 hadde hele 120 søkere til de 59 plassene de tilbyr. Det har vært en stigning i antall søkere de siste tre årene. Det er altså lite som tyder på at frykten for å ikke få jobb stopper studentene fra å søke.

– De fleste som studerer filosofi skal ut i jobb, så jobbrelevans og nytteverdi er selvsagt svært viktig for oss. Våre undersøkelser tyder på at flere av bachelorstudentene ønsker seg mer arbeidslivsrelevans, og det tar vi i betraktning når vi gjør større endringer av programmene, sier han.

Den nye graden “Filosofi, politikk og økonomi” har blitt svært populær. I vår skrev UiO at bachelorprogrammet var på sjuendeplass på universitetets oversikt over de 15 programmene med flest førstevalgsøkere per studieplass i 2024. Studietilbudet hadde 9,2 søkere per studieplass i fjor, noe som var en økning fra 7,8 i 2023.

– Det skyldes kanskje at den oppfattes som en god forberedelse til arbeidslivet, filosoferer Maliks.

På spørsmål om hvor mange av deres studenter som får relevant jobb etter endt studium, svarer Maliks at det har de ikke gode tall på. På kandidatundersøkelsen i 2023 var det bare tre med humaniorabakgrunn som svarte på dette spørsmålet.

– Av de tre hadde to fått jobb før fullført grad, og én fått 4-6 måneder etter fullført grad, sier han.

Maliks tror at de fleste som holder på med filosofi, enten de er forelesere eller studenter, finner det verdifullt i seg selv å engasjere seg systematisk i “de store spørsmålene”. Han tror også at begge gruppene synes faget har en høy egenverdi, men også nytteverdi for samfunnet.

– Kritisk og kreativ tenkning forankret i et filosofisk vidsyn har ikke blitt mindre verdifullt med tiden – enten det er for et velfungerende demokrati eller for samfunnets forskjellige sektorer, avslutter han.