fbpx
Nyheter

Hvem har råd til å jobbe i Oslo?

Det har aldri vært så dyrt å bo i hovedstaden som det er nå. Må byen ta i bruk nye grep og tenke nytt om pendlertrafikken for å holde hjulene i gang?

Oslo er ikke for vanlige folk

Sykepleierindeksen, som måler hvor stor andel av solgte boliger som hvert år er innenfor budsjettet til en vanlig sykepleier, publiseres av Eiendom Norge. Tallene for 2023 viser en svak nedgang i boligprisene på landsbasis. Likevel blir det stadig vanskeligere for folk med vanlige inntekter å finne et sted å bo i de største byene, og i Oslo er det aller vanskeligst å komme inn på boligmarkedet.

Bare 2 av 100 boliger i Oslo er innenfor en sykepleiers budsjett.

12345-aspect-ratio-9-16
En figur som viser sykepleierindeksen fra ulike bydeler i Oslo.

Figur 1: Sykepleierindeksen for ulike bydeler i Oslo. Kilde: Sykepleierindeksen 2023.

Når folk med helt gjennomsnittlig lønnsnivå ikke har råd til å kjøpe mer enn et helt marginalt antall boliger, så kan man si at prisnivået er for høyt.

Det sier Henning Lauridsen, administrerende direktør i Eiendom Norge.

Henning-Lauridsen-Eiendom-Norge-aspect-ratio-9-16
Henning Lauridsen - Eiendom Norge

Henning Lauridsen, administrerende direktør i Eiendom Norge. Foto: Eiendom Norge.

Sykepleierindeksen er beregnet med gjennomsnittlig sykepleierlønn inkludert alle tillegg. I 2023 lå den på 643 800 kr. Denne lønna er altså ikke veldig «lav», og mange viktige yrkesgrupper som bussjåfører og førskolelærere tjener mindre enn dette.

Vi tar utgangspunkt i sykepleierlønn fordi den er veldig nærme gjennomsnittsinntekten, og følger en stabil lønnsutvikling, understreker Lauridsen.

Boligprisene legger føringer for hvem som kan bo hvor. Derfor sier indeksen også noe om tilgangen til arbeidskraft. Er det et begrenset antall boliger som ligger innenfor rekkevidden til folk med middels og lave inntekter, kan tilgangen til arbeidskraft fra mange yrkesgrupper bli vanskelig i de store byene.

lanseringen av resultatene av sykepleierindeksen for 2023, påpekte Lauridsen at det finnes to løsninger på de høye boligprisene. For det første, å bygge flere boliger i de områdene hvor mange vil bo. Han understreket imidlertid også behovet for «bedre kollektivtransport slik at det går an å reise og bo lengre unna arbeidet».

figur-2-1-aspect-ratio-9-16
Figur 2 N├©dvendig inntekt

Figur 2: Nødvendig inntekt for å kjøpe bolig på ulike steder i Norge. Kilde: Sykepleierindeksen 2023.

Er pendling løsningen?

Skal du ha råd til å kjøpe minst 10 prosent av boligene i Oslo må du nå tjene så mye som 780 000 kroner. Drar du ut av Oslogryta endrer bildet seg. På Hamar trenger du bare å tjene 535 000 kroner for å kunne kjøpe det tilsvarende antall boliger. En gjennomsnittlig sykepleier her har derfor råd til nærmere 40 prosent av boligene i Mjøsbyen.

Pendlertrafikken er også i vekst, etter noen år med nedgang på grunn av pandemi og hjemmekontor. Åge-Christoffer Lundeby, kommunikasjonssjef i Vy, illustrerer dette:

På tampen av 2023 gikk pendlertrafikken opp og forbi 2019 nivået igjen.

Aage_Christoffer_Lundeby_VY-aspect-ratio-9-16
Aage_Christoffer_Lundeby_VY

Åge-Christoffer Lundeby, kommunikasjonssjef i Vy. Foto: Vy.

På tross av potensialet for å få opp pendlerandelen ytterligere, er pendlerprisene stive utenfor det såkalte Ruter-området.

Et månedskort med Vy mellom Hamar og Oslo koster hele 3774 kroner eller 37 740 kroner i året. Til sammenligning må du ut med 853 kroner i måneden eller 8531 kroner for et årskort hos Ruter i Oslo.

Det er de politiske bevilgningene som ligger til grunn for prisnivået, sier Lundeby, som påpeker at det er lite Vy kan gjøre med prisene uten politisk vilje og økte bevilgninger. Kollektivtrafikken innad i fylker finansieres av fylkeskommunene, mens trafikken på tvers av fylker er rikspolitikk.

Skal det bli billigere må det bevilges mer penger til jernbanedirektoratet, legger Lundeby til.

shutterstock_2333279905-scaled-aspect-ratio-9-16
Oslo,,Norway,,June,20,,2023:,People,Walk,Along,Karl,Johans

Det har aldri vært så dyrt å bo i hovedstaden som det er nå. Må byen ta i bruk nye grep og tenke nytt om pendlertrafikken for å holde hjulene i gang? Foto: JWCohen/shutterstock.

Hvor skal vi putte pengene?

Askill Harkjerr Halse er forskningsleder for samfunnsøkonomiske analyser ved Transportøkonomisk Institutt (TØI), landets ledende fagmiljø på mobilitet, som blant annet forsker på kollektivtransporten i Norge.

Halse-Askill-Harkjerr-T├yI-aspect-ratio-9-16
Halse, Askill Harkjerr - T├ÿI

Askill Harkjerr Halse, forskningsleder for samfunnsøkonomiske analyser ved Transportøkonomisk Institutt. Foto: Privat.

– Det er klart at hvis vi forbedrer kollektivtilbudet vil flere reise kollektivt, og de som reiser får et bedre tilbud, sier Halse. Likevel mener han ikke nødvendigvis at billigere billetter er veien å gå.

I kollektivtransporten har tilbud mer å si enn pris, utdyper han, og forklarer at én krone brukt på billigere billetter har mindre effekt enn å bruke den samme kronen på hyppigere avganger.

– Det kan være at vi undervurderer effekten av bedre kollektivtilbud, sier Halse. Bedre kollektivtransport kan nemlig bidra til at flere av dem som jobber i Oslo velger å bo i byer og tettsteder rundt hovedstaden.

Dette kunne dempet presset på boligprisene i hovedstaden, noe som først og fremst ville hatt en effekt for den økonomiske ulikheten. I praksis ville være en omfordeling fra de som har bolig i Oslo, til de som i dag ikke kommer inn på boligmarkedet.

– Det kan tenkes at et velfungerende pendlertilbud til og fra områdene rundt Oslo kunne bidratt til å motvirke ubalanse i både bolig- og arbeidsmarkedet, avslutter Halse.