Hva skjer hvis strømmen går i vinter?

Nå står vinteren for døren. Dagene blir kortere, temperaturen synker, og vi nordmenn skrur opp varmen i de tusen hjem. Når solen går ned før middag tenner vi alle de lysene vi har. Vi benytter og koser oss med tv-en, stereoanlegget, datamaskinen og mobilen. Elektrisitet er kort sagt over alt rundt oss.

Å stå uten strøm blir derfor et marerittscenario for mange. Vi er avhengige av den, men etter et år med rekordhøye strømpriser og økende uroligheter i verden, er ikke lenger et strømbrudd så umulig?

– Om det vil skje vet jeg ikke, men sjansen for et lengre strømbrudd i vinter er ikke null.

Dette sier doktorstipendiat og forfatter Ørjan Karlsson. Karlsson forsker på totalforsvar ved Nord universitet. Han er for tiden i permisjon fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Han mener det er viktig at nordmenn tar beredskap seriøst og forbereder seg på en kald vinter.

– Hvis det blir en kald vinter vil strømprisene stige. Det kan bli en del urolighet hos de svakere stilte gruppene. Det vil bli for tøft for dem, sier han.

Burde nordmenn ta myndighetenes anbefaling om beredskap seriøst?

– Ja, helt åpenbart. Dette er et viktig grep knyttet til beredskap, sier Karlsson.

Det er mange endringer i sving når det kommer til strøm og elektrisitet. Det har vært et år med rekordhøye strømpriser. Etter å ha målt tidenes høyeste strømpris i 2021, opplyste SSB om at rekorden ble slått med god margin allerede på starten av året. Dette har blant annet ført til at Staten forrige vinter innførte strømstøtten, som skal vare til og med mars 2023. Norge har også vokst som strømleverandør.

– Norge har blitt Europas viktigste gassleverandør. Vi har også blitt mye mer oppmerksomme på vår egen rolle og sårbarhet, sier Karlsson.

Det er mye å ta innover seg. For å få bedre oversikt over en situasjon, ser vi gjerne bakover. Karlsson opplyser om at det har vært få strømbrudd i Norges moderne historie. Han trekker likevel fram et tilfelle. Det var i Nordland fylke for 15 år siden:

– I Steigen kommune i 2007 var det et strømbrudd som varte i seks dager. Der hadde man flere nødaggregat og fant en løsning. Butikkene noterte hva folk kjøpte av varer, også kom de tilbake etter strømbruddet og betalte etterpå, forteller Karlsson.

Han poengterer at krisen sjeldent blir så stor som man kan frykte i en slik situasjon. Det er lagt mye arbeid og omtanke inn i kriseforberedelser. Med sin erfaring fra DSB understreker også Karlsson at staten jobber med beredskap døgnet rundt.

– Ser man historisk på det, så tar et strømbrudd ikke mer enn tre dager. Har man tre dager, så er det en veldig god begynnelse, sier han.

Strømleverandører er underlagt et nøye kontrollert sektorregelverk. Her stilles det krav til fysisk sikring, IKT-sikkerhet og reparasjonsberedskap. Dette regelverket er der både for å passe på at kraftforsyningene opprettholdes, og at normal forsyning gjenopprettes i ekstraordinære situasjoner.

Statssekretær Elisabeth Sæther (Ap) sier til Tendens at beredskap og sikkerhet i kraftforsyningene er en oppgave regjeringen tar på alvor.

– Det er satt krav til at virksomheter i kraftforsyningen skal ha beredskapsplaner. Dette omfatter også gjenopprettingsplaner og reparasjonsberedskap. Virksomhetene skal ha nødvendig kompetanse til å holde driften gående under alle ekstraordinære situasjoner, sier hun.

Sæther forteller at staten i forbindelse med den pågående situasjonen med krigen i Ukraina, har innført økt årvåkenhet rundt fysiske anlegg og IKT i strømforsyningen. Virksomhetene er også blitt bedt om å gjennomgå beredskapsplanene sine, hvor Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) opererer som beredskapsmyndighet.

– Det er nå lav terskel for å varsle myndighetene. NVE rapporterer om at virksomheter i kraftforsyningen tar situasjonen på høyeste alvor, sier Sæther.

Ved et eventuelt strømbrudd bør nordmenn kunne forvente at de kritiske funksjonene blir ivaretatt av staten. Staten vil kommunisere hva som skjer og komme med anbefalinger. Samtidig kan vi som enkeltpersoner hjelpe til ved å klare oss litt lenger uten hjelp. Her kommer et beredskapslager inn i bildet.

For Karlsson er det viktig at folk husker på hvorfor man har et beredskapslager. Det er ikke nødvendigvis for å egenhendig kaste seg ut i krigen.

– Hvis man er urolig for verden i dag, kan man begynne med seg selv. Med en idé om hva som kan skje under et strømbrudd, har man en basis. Du hjelper til med å gjøre samfunnet mer robust hvis du er forberedt, sier han.

Det er de svakerestilte i samfunnet som vil komme verst ut av et strømbrudd. De med redusert mobilitet, og andre syke, vil være særlig utsatt.

– Jeg tenker ikke på sykehus, de har jo nødaggregat. Det er de som bor hjemme som vil ha størst problemer. Selv om man selv ikke går på medisiner og sannsynligvis vil klare seg fint ved et strømbrudd, så kan man likevel tenke på vegne av dem, sier han.

Havner man i en nødsituasjon og ikke er forberedt, må man likevel ikke nøle med å ringe og få tak i hjelp. Karlsson synes man fint kan begynne med å spørre naboen om hjelp. Men er det snakk om liv og helse så må man alltid prøve å få tak i helsepersonell.

– De som trenger hjelp vil få det raskere hvis vi flest mulig av oss er forberedt, avslutter Karlsson.