fbpx
Nyheter

God seniorpolitikk gagner alle

En del av løsningen på å kunne finansiere fremtidens velferd, er yrkesaktive seniorer. Da trengs både kunnskap om hvordan eldre arbeidstakere kan stå lengre i jobb, og tidlig satsning på gode arbeidsmiljø.

Senter for seniorpolitikk endret nylig navn til Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv for å tydeliggjøre hva arbeidet deres dreier seg om. Målet deres er å nå bredere ut til bedriftene.  

– Arbeidsfeltet og samfunnsoppdraget vårt er å samle kunnskap om senkarrieren, og hva som tilrettelegger for et lengre liv i arbeid. Det skal bli mer attraktivt for arbeidsplasser å ha en personalpolitikk som fremmer dette, forteller direktør Kari Østerud.  

Tiltak som treffer unge og eldre

Selv om fokuset er på de eldre, kan satsning på denne gruppen ha positive virkninger på enda flere.  

– Jeg vil påpeke at mange av tiltakene for seniorpolitikk er noe som alle på arbeidsplassen vil ha glede av uavhengig av alder. Det som har betydning for eldre har også betydning for yngre, forklarer hun.  

Kari Østerud

Kari Østerud er direktør for Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv. Foto: Sverre Chr. Jarid

Østerud trekker spesielt frem et godt arbeidsmiljø, gode kolleger, og god livskvalitet som viktige faktorer enten man er en yngre eller eldre arbeidstaker. 

– Vi pleier å ai at arbeider man med disse tingene, vil det gagne alle bedriftens ansatte, sier hun. 

Østeruds aller viktigste råd til en bedrift som ønsker å beholde sine arbeidstakere i jobb lengst mulig, er å aktivt sette dette på agendaen.  

– Man må spørre seg selv: har vi en personalpolitikk som har som mål å beholde og utvikle de eldre medarbeiderne? Forbausende mange svarer at nei, det har vi ikke, forteller hun.  

– Dernest må man sørge for å skaffe seg kunnskap om aldring i arbeidslivet så man tar beslutninger på bakgrunn av fakta og ikke myter. 

– Myter om seniorer i arbeidslivet lever i beste velgående, sier Østerud.  

– Man må spørre seg selv: har vi en personalpolitikk som har som mål å beholde og utvikle de eldre medarbeiderne? Forbausende mange svarer at nei, det har vi ikke.

– Det må satses mye tidligere

Hos Brønnøysundregistrene har gjennomsnittsalderen ved pensjonering ligget 65 år over lengre tid. Underdirektør og leder for HR Lise Auran kan i tillegg fortelle om en økning til 65,5 år fra 2022 til 2023. 

Lise Auran

Lise Auran er underdirektør og leder for HR ved Brønnøysundregisteret. Foto: Marte Stormyr Kristiansen

– Vårt inntrykk er at mange seniorer opplever det som viktig å få tydelige signaler fra nærmeste leder på at leder ønsker at de skal fortsette, og at det å føle seg nyttig og verdsatt er viktig, forteller hun. 

– Tilbakemeldingene fra våre ansatte er at det som er viktigst for dem er det å ha interessante arbeidsoppgaver og godt arbeidsmiljø. 

Brønnøysundregistrene ønsker også å være en attraktiv arbeidsplass for unge fagfolk, og har ulike tiltak for å både rekruttere og beholde unge arbeidstakere.  

– Eksempler på slike tiltak er traineeordning, innovasjonsprogram for unge medarbeidere, en god stipendordning og ulike sosiale tiltak, sier Auran.  

Hun vektlegger at ikke bare eldre arbeidstakere bør være mål for strategier der man ønsker å beholde folk i arbeidslivet. 

– Vi har en livsfaseorientert personalpolitikk som synliggjør at det må satses mye tidligere i livsløpet for å få arbeidstakere til å bli i arbeidslivet uavhengig av alder og livssituasjon, avslutter Auran.