Ytreberg er også redd for at motivasjonen til å lese lange og vanskelige tekster kanskje har gått ned.
– Det virker som om stadig fleste studenter velger å ta høyere utdanning fordi de må det for å få seg jobb, ikke av ren interesse for faget, sier han, samtidig som han understreker at han snakker utfra mange års erfaring som professor og foreleser, men at han ikke selv har forsket på området.
Konsekvensen av denne tendensen er, ifølge Ytreberg, at det blir tyngre å studere og vanskeligere å komme seg gjennom studiene. For å tilpasse seg denne realiteten sier Ytreberg at han også har et inntrykk av at flere forelesere velger å ta bort de tyngste tekstene fra pensum. Det er diskutabelt, mener han.
– I yrkeslivet er ikke tekstene nødvendigvis blitt mindre eller kortere, derfor er det et problem dersom det ikke settes krav til studentene, sier Ytreberg.
Ytreberg henviser til det han kaller «maktens tekster», stortingsutredninger, juridiske og økonomiske tekster, altså de tekstene som bærer og viderefører makten i samfunnet.
– Disse tekstene er ikke blitt enklere i våre dager, snarere tvert i mot. På universitetet skal vi utdanne folk som skal lese og skrive disse tekstene i fremtiden, og det må vi være bevisste på, understreker professoren.
Han er redd vi har mistet fokus på kvalitet i tiårene som er gått.
– Satsingen på breddelesing har også hatt sine kostnader. For eksempel er det satt mange ressurser inn på å få gutter til å lese. Det er bra, men vi har satset relativt mindre på de avanserte lese- og skriveferdighetene – på alle utdanningsnivåer, sier Ytreberg.