En europeisk marshallplan

«Dette er NextGenerationEU. Det er mer enn en økonomisk hjelpepakke. Det er en sjanse til å komme ut av pandemien sterkere enn det vi var før den tok til, til å transformere økonomiene våre, og skape muligheter og jobber for det Europa hvor vi ønsker å bo. Det er en sjanse vi bare får én gang i livet. Vi har alt som trengs for å få det til å skje.»

Slik introduseres NextGenerationEU, som med en verdi på 750 milliarder euro, er «den største stimuleringspakken» noensinne i Europa, og vil, om alt går etter planen, føre til store endringer på kontinentet i årene som kommer.

Pakkens hovedformål er å bidra til økonomisk vekst etter koronakrisen, og ifølge den anerkjente rangerigsinstitusjonen S&P, kan hjelpepakken føre til en økning på så mye som 4,5 % i det europeiske bruttoproduktet i de neste fem årene.

Samtidig har NextGenerationEU et politisk formål: Den er ment å dirigere den europeiske økonomien i en ny, moderne og miljøvennlig retning. Hovedfokuset ligger på økt digitalisering og alternative energikilder, men også på forskning innovasjon, spesielt gjennom programmet «HorizonEurope».

I tillegg skal helsesektoren styrkes slik at vi alle står bedre rustet til å møte fremtidige kriser.

Selv om detaljene er utarbeidet i de enkelte landene, er hovedlinjene i denne europeiske marshall-planen bestemt på europeisk nivå.

Ifølge Simone Tagliapietra, seniorforsker ved Bruegel, en anerkjent økonomisk tenketank, har EU-landene forskjellige prioriteter når det gjelder hvordan pengene i hjelpepakken konkret skal brukes. Det betyr for eksempel at innen sektoren «grønn infrastruktur», satser Italia hovedsakelig på utbygging av et høyhastighetstog, mens Tyskland har valgt å investere i grønn mobilitet i byer.

Tagliapietra tror imidlertid ikke at disse forskjellene er en svakhet ved hjelpepakken, snarere tvert imot.

– Ideen bak NextGenerationEU har alltid vært å anvende en nedenfra og opp-tilnærming, der landene selv, ikke Brussel, er ansvarlig for hva som må prioriteres for å få økonomiene deres på fote igjen. Det eneste kravet Brussel har satt, er et krav om at minst 37 % av pengene skal gå til klimaformål og 20 % til digitalisering, sier Tagliapietra.

Den europeiske hjelpepakken er lånefinansiert, men Tagliapietra tror ikke at lånebyrden vil være en belastning for europeiske økonomier i fremtiden, først og fremst fordi lånebetingelsene er svært gode.

–For land som for eksempel Italia, er disse lånene langt mer fordelaktige enn vanlige lån, forklarer forskeren.

– Jeg tror ikke de vil bli noen byrde i fremtiden, også fordi utbetalingene simpelthen vil stoppe dersom planene ikke blir implementert. NextGenerationEU er svært godt administrert, og det vil forhindre fremtidige problemer, mener forskeren.

I Europa står Norge i en særstilling på moderniseringsområdet, kanskje spesielt fordi vi har en økonomi som har gjort det mulig å investere nettopp i de områdene som NextGenerationEU fokuserer på.

Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup sier at de europeiske planene er i tråd også med norske prioriteringer, spesielt innen digitalisering, innovasjon og omstillingen til miljøvennlig energi, men han utdyper at videre endring er viktig også i Norge.

– Norge står foran en helt annen finansiell situasjon enn vi har hatt til nå, forklarer Astrup, og viser til prognoser om demografiske endringer, reduserte skatteinntekter og lavere avkastning fra oljefondet.

– Handlingsrommet til politikerne kommer til å krympe vesentlig, samtidig som vi skal innfri både klimamål og bærekraftsmål. Det gjør at vi må omstille oss.

Til tross for det sier Astrup at Norge ligger foran Europa på mange vis, og nevner digitalisering i offentlig sektor som et eksempel.

– I 2020 lanserte vi blant annet to nye viktige initiativ. Det ene var Norges, og antakelig Nordens, første stortingsmelding om innovasjon i offentlig sektor. Det andre var en nasjonal strategi for bruk av kunstig intelligens. I disse dager kommer det også et innovasjonsbarometer som viser at ni av ti statlige virksomheter jobber systematisk med innovasjon, og en stadig økende andel jobber også med radikal innovasjon, noe som er veldig positivt.

Ifølge Astrup ligger Norge også langt fremme når det gjelder bruk av delte data som en ressurs i industrien, spesielt i de sektorene der vi allerede er sterke.

– Johann Sverdrup-feltet ble funnet fordi et selskap analyserte tilgjengelige data annerledes enn de andre, forklarer Astrup, som også trekker frem oppdrettsnæringen som et felt der det jobbes mye med kunstig intelligens, både for å øke produktiviteten og for å forbedre dyrehelsen.

Astrup understreker likevel at Norge på mange felt er tjent med økt samarbeid med andre europeiske land, for eksempel innen såkalt tungregning, der vi vil få tilgang til verdensledende infrastruktur gjennom EUs digitale program.

–Vi er invitert til å delta i europeiske programmer så lenge vi også bidrar med finansiering, og på dette feltet ser vi helt klart at det er i Norges interesse å gjøre det, sier kommunal- og moderniseringsministeren.

Det er ikke bare utveksling av kunnskap og kapasitet som gjør europeisk samarbeid på dette feltet er viktig, men ikke minst at den teknologiske utviklingen også innebærer et endret trusselbilde.

– Jeg tror at kunstig intelligens vil bli viktigere i fremtiden enn hva internett har vært til nå. Nettopp derfor er det viktig at vi som europeiske land har en felles, etisk tilnærming til hvordan vi skal utnytte mulighetene, og at vi setter tydelige rammer for hvordan teknologien skal brukes, avslutter Astrup.