fbpx
Kanselleringskultur

Ut med kanselleringskultur

Det engelske uttrykket Cancel culture er enda ikke å finne i norske ordbøker. Debatten rundt hvordan det skal oversettes er innholdsrik. Fagpersoner foreslår blant annet utestengingskultur, utfrysningskultur eller kanselleringskultur.

Det er flere hendelser i internasjonale medier som er eksempler på kanselleringskultur. Proffsyklisten Quinn Simmons, som ble kastet ut av laget da han viste støtte for Trump. Gina Carano som ble sparket fra Disney etter at hun sammenlignet republikanere i 2021 med jøder under andre verdenskrig. Forfatteren av Harry Potter, J. K. Rowling, ytret kritikk mot transkjønnede personer, noe som førte til at flere boikottet og kansellerte bøkene hennes.

– Kanselleringskultur betyr å ta avstand fra en person eller en organisasjon ved å ikke ville ha noe mer med den å gjøre, definerer Hilde Nagell.

Nagell har en doktorgrad i statsvitenskap og arbeider med politisk filosofi. Hun sier det er viktig å forstå hvorfor fenomenet oppstår.

– Kanselleringskulturen har oppstått som en reaksjon på opplevelsen av å ikke bli hørt. Det har ført til et sinne og en frustrasjon som det er mulig å forstå, sier hun.

Hilde Nagell

Hilde Nagell, rådgiver i Tankesmien Agenda. Foto: Siw Pessar

Kampene har dreid seg om maktmisbruk, rasisme og undertrykkelse. Når kansellering brukes, har det vært mer eller mindre godt begrunnet.

– Noen av dem er alvorlige overtramp som for eksempel Harvey Weinstein som misbrukte kvinner. Andre har blitt kansellert for en vits de har fortalt eller for en dårlig formulert kommentar, utdyper Nagell.

I kanselleringskulturen møter man ytringer med utkasting istedenfor å møte dem med fornuft og argumenter. En slik utkasting kan til tider få mye større konsekvenser enn det den opprinnelige handlingen tilsvarer.

– Det mangler proporsjoner. Personer mister jobben eller det får store konsekvenser i privatlivet på grunn av at de blir kansellert, hevder hun.

Det utspiller seg som et slags borgervern der folk tar loven i egne hender. Nagell påpeker at offentligheten ikke skal kunne avsette folk. Det er rettsstaten som skal bestemme om personer skal miste jobben på grunn av en eventuell hendelse.

– Det mangler proporsjoner. Personer mister jobben eller det får store konsekvenser i privatlivet på grunn av at de blir kansellert.

Dyrker flokkmentalitet

Nagell forteller at kanselleringskultur dyrker en flokkmentalitet. Om man skal være med i flokken må man ha visse typer meninger. Dersom du ikke har disse meningene, kan du kanselleres.

– Det blir en slags «Du får ikke leke mer i vår gård»- type holdning til andre mennesker, sier hun.

Det fører til at man kansellerer hele personen fordi personen har sagt noe som man er uenig i. På sosiale medier blir det som å lage en kampanje mot noen. Da går hendelsesforløpet fra å peke på det fryktelige som ble sagt, til at selve personen blir fryktelig. Flokken vil ikke lenger ha noe å gjøre med personen.

Saueflokk

Flokkinstinkt er en antatt medfødt trang hos mennesker eller dyr til å innpasse seg i flokken. Foto: Unsplash

Skaper sympati

– Kanselleringskultur kan være et problematisk begrep fordi det kan bli brukt som et offerbegrep av den som kanselleres, bemerker Nagell.

Personer som har kommet med alvorlige rasistiske uttalelser kan bruke kanselleringsbegrepet til å få sympati. Da blir situasjonen vinklet til at de ikke får lov til å si det de har lyst til. Legitime beskyldninger og viktige protester blir avfeid.

Nagell forteller at det er særlig høyresiden i politikken som har brukt dette. Da Donald Trump ble utestengt fra Twitter, tok det ikke lang tid før han og tilhengerne hans sa at han hadde blitt kansellert.

– Det er ikke tilfeldig at han bruker disse begrepene. Han kommer inn i en slags offerrolle, der han søker sympati fordi han ikke lenger får si det han mener, forklarer hun.

Mobiltelefon som viser den suspenderte Twitter-kontoen til Donald Trump

Donald Trump ble utestengt fra Twitter på grunn av risiko for ytterligere å hisse opp til vold. Foto: Unsplash

Redd for å krenke

I kanselleringskulturen er det lett å ta personen istedenfor saken. Det kan føre til at man blir redd for å ytre seg i neste runde.

Nagell er bekymret for den økende redselen for å krenke. Hun opplever stadig oftere at hennes eget barn er engstelig for å si noe som kan såre andre. Det hun mener man heller skal gjøre er å vurdere om det man sier er noe man kan stå for.

– Spørsmålene man skal stille seg selv er: Stemmer det? Har jeg kunnskapsgrunnlag for å si dette? Synes jeg det er fornuftig å si dette? foreslår hun.

Disse spørsmålene må komme før man vurderer om det kan virke krenkende. Hvis ikke, er det en fare for at ytringsrommet blir for snevert. Ifølge Nagell, gjelder dette spesielt USA. Da man oftere må passe på å ikke si noe som er feil.

– Noen ganger blir folk krenket, men verden går fremover ved at folk tør å ta opp ting som er vanskelig, uttaler Nagell.

Norge er ikke sterkt preget av kanselleringskultur, men det er likevel viktig at det ikke blir en akseptert måte å debattere og vise motstand på.

– Det vil antakelig alltid være kontraproduktiv å kansellere fordi det tar vekk oppmerksomheten fra den faktiske uretten, sier hun til slutt.