Taliban truer Afghanistans kulturarv

Det forteller Mohammad Fahim Rahimi, direktør ved Det afghanske nasjonalmuseet i Kabul. Da Taliban tok over Kabul, sendte Rahimi ut en pressemelding på Facebook hvor han oppfordret det internasjonale samfunnet til å bidra til å stanse plyndring av og ulovlig handel med kulturgjenstander fra Afghanistan.

Innlegget var blant merket med #national_identity, og på en dårlig telefonlinje fra den afghanske hovedstaden forklarer Rahimi hvorfor han frykter for museet sitt.

– I 1992 ble museet plyndret og vi mistet mer enn 70 % av samlingen. I 2001 ble Bamiyan-statuene ødelagt. Siden 2002 har vi jobbet hardt og vi har samlet inn mer enn 5000 objekter som nå utgjør en del av samlingen, sier direktøren.

Det er ingen hvilken som helst arv Rahimi forsøker å redde. Afghanistan knytter sammen Midtøsten og det østlige Asia og har gjennom århundrene hatt kulturell innflytelse fra hele Øst-Asia, men også fra Midtøsten, Romerriket og de gamle grekerne. Samtidig er det fjelldekte landet hjem for mange ulike folkegrupper med forskjellig kultur.

Alt dette er reflektert i samlingen i museet i Kabul, forteller Rahimi, som selv er arkeolog.

– Det er en av de viktigste samlingene i hele regionen, om ikke i verden, understreker han.

-Vi pleier å si at Afghanistan er verdens speil.

Samlingen er også viktig for det afghanske folket.

– Samlingen vår representerer den afghanske nasjonale identitet, fastslår direktøren. Siden 2002 har vi jobbet veldig hardt, men nå er vi redde. Vi vet hva Taliban har gjort med afghansk kulturarv før.

Rahimis frykt deles av Sam Hardy, forsker ved Det norske instituttet i Roma og ekspert på ulovlig handel med kulturgjenstander. Ifølge Hardy er situasjonen i Afghanistan nå sammenlignbar med Syria og Irak.

– Kulturarven, så vel som de menneskene som jobber med å beskytte den, er svært utsatt akkurat nå, forklarer Hardy. Siden Taliban nå må regjere og ikke krige, kan det hende de vil bruke kulturarven som et diplomatisk byttemiddel, men det vil nok stikke like dypt som deres beskyttelse av kvinners rettigheter, sier han.

På spørsmål om hvordan eventuelt stjålne kulturgjenstander fra Afghanistan vil kunne smugles ut av landet og selges, sier Hardy at dette kan gjøres på flere måter.

– Noe vil nok bli solgt gjennom nettverk som følger andre politiske og forretningsmessige nettverk. Andre ganger dannes det ad hoc-nettverk for slik handel, også som følge av menneskelige tragedier. Som for eksempel hvis flyktninger selger kulturgjenstander for å finansiere sin egen flukt fra landet, forklarer forskeren.

– Varene selges på nettet. Noen av dem smugles over land, andre sendes direkte, eller nesten direkte, via Pakistan.

Ifølge Hardy kan det internasjonale samfunnet bidra til å hindre slik handel. Blant annet kan aktører som Sikkerhetsrådet, INTERPOL, UNESCO sette regler for, granske og mobilisere til handling for å stanse en slik handel.

Noen tiltak er allerede gjort. I 2020 lanserte UNESCO kampanjen «How much for the soul of a nation» for å skape oppmerksomhet rundt problemet, som er blitt mer akutt siden krigene i Syria og Irak. UNESCO anslår at verdien av ulovlig handel med kunstgjenstander beløper seg til hele 10 milliarder dollar i året.

Handel med stjålne kulturgjenstander er også en inntektskilde for terrororganisasjoner. Ifølge FBI, tjente ISIS i 2016 25 millioner dollar på handel med kulturgjenstander.

Mye av problemet med slik handel er at gjenstandenes opprinnelse slett ikke alltid granskes eller stadfestes. Det gjør at de kan ende opp ved store auksjonshus og i private samlinger. Noen av manuskriptene som ble stjålet fra Det afghanske nasjonalmuseet i 1992, ble funnet i Schøyen-samlingen i Norge. Ifølge NRK skal eieren av samlingen, Martin Schøyen, ha fortiet skriftenes opprinnelse i flere år før han tilbød seg å levere skriftene tilbake.

Når krigen raser er første prioritet å redde menneskeliv, og slik må det være. Men krigsherjede land står også i fare for å miste de gjenstandene som huser deres kollektive minne som befolkning, og selv om krigen skulle ta slutt, vil det være et tap som fremtidens generasjoner vil lide under. Ikke uten grunn forsøkte innbyggerne i byen Ma’arra i Syria å dekke mosaikker med sandsekker for å beskytte dem mot bombene da borgerkrigen nådde dem. De ville redde sin egen fortid for å ha noe å bygge en fremtid på.

Det er det samme ønsket Mohammad Fahim Rahimi har når han ber det internasjonale samfunn om hjelp.

– Alle må jobbe sammen for å redde den afghanske kulturarven, avslutter han.

Bildet av Buddah-statuen i Bamyan Afghanistan er hentet fra Fars News Agency, CC BY 4.0 <https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.en>, via Wikimedia Commons.